Matblekksopp kan brukes til mangt

Det er mye matblekksopp å finne nå. Den vokser gjerne i grupper på fet gressmark og i plener. Skivene er meget tette, først hvite, deretter rosa og til slutt svarte. Soppen løses til slutt opp i blekk fra hattkanten og oppover. Blekket kan du bruke, – ja som blekk til å skrive og tegne med. Blekksoppene nedenfor er tegnet med blekk fra blekksopp og tegnet av Jens K Styve.

Matblekksopp er en utmerket matsopp. Plukk de som er hvite og faste. Den egner seg til steking og gjerne i supper. Prøv den sammen med risotto. Varm finhakket matblekksopp forsiktig opp, væsken som kommer ut kan siles i fra og brukes i risotten. Soppen stekes, tilsett gjerne paprika på slutten. Serveres sammen med risotto.

Smaklig måltid!

 

 

 

 

 

 

 

Lavterskeltur i lokalmiljøet

Vi trenger ikke å reise langt for å finne sopp, og spesielt hvis man leter etter andre sopper enn kantareller! Til tross for heftige regnbyger kom 22 personer på soppturen som var lagt i området ved Rundvannet på Stakkevollan. Flere av de frammøtte bor i nærområdet på Nord-Tromsøya. Omtrent halvparten var ikke medlemmer (enn så lenge…). Noen av deltakerne hadde tatt grunnkurs sopp som ble arrangert i august. Gjennom felles sopptur får de mer praktisk erfaring.

Først gikk vi igjennom de vanligste soppene og viktige kjennetegn. Deretter spredte vi oss rundt i skogen. Etter en times tid møttes vi i gapahuken for å gå igjennom alle kurver og poser. Til tross for at det finnes lite sopp på Tromsøya for tiden, fant vi diverse forskjellige skrubber, rødgul piggsopp, kantarell, smørsopp, sleipsopp, matblekksopp, ymse risker inklusive kokosriske, pluggsopp (giftig), anistraktsopp og noen slitne kremler. Morsomme sopp ble også funnet, se bilde. En av deltakerne hadde funnet steinsopp tidligere på dagen. En annen hadde med den giftige lakrisrisken. Luktesansen er viktig når man plukker sopp. Den ble brukt flittig på steinsopp, kokos- og lakrisriske og anistraktsopp. Mange var interessert å lære om prekevering av sopp generelt og oppskrifter på skarpe risker. Soppkraft ble presentert som et godt alternativ til hvordan man kan bruke all spiselig sopp, og kraften kan brukes til det meste. Flere spiste allerede skarpe risker og skrøt av både smak og konsistens. Soppsakkyndige var Larissa Acharya, Connie Rossing Moe og Kari Riddervold.

 

Soppkraft kan brukes til nesten «alt»

Soppkraft har en utpreget umamismak og kan brukes i supper, sauser, risottoer, sjy, tilsetting i kjøttdeig og mye annet.

Oppskriften er en fleksibel base; bruk den matsoppen du finner i skogen og eventuelt tilsett  grønnsaker og urter du har tilgjengelig. Bruk gjerne sopp som ikke er av topp kvalitet og bruk også rester og avskjær av matsoppen mens du renser den.  All matsopp egner seg til å koke kraft på, inklusive skarpe risker som ikke trenger forbehandling, altså det er unødvendig å koke de skarpe riskene i vann før de brukes i soppkraften. Mange riskearter kan brukes, gjerne skjeggriske, hulriske og rødbrun pepperriske som det er store mengder av. Svartriske og lakrisriske må ikke brukes. Rødskrubb gir en fin dybde på kraften, – men husk å varmebehandle den minst 15 – 20 minutter. Steinsopp, matblekksopp, brunskrubb, sandsopp, piggsopp, smørsopp – det er bare å prøve seg fram.

Del soppen i ganske store biter å ha i en stor kasserolle. Tilsett rikelig mengder med vann. Om ønskelig tilsett grønnsaker, for eksempel løk, hvitløk, ingefær, chili, selleri og det man ellers ønsker. Det er godt med litt soyasaus og worcestersaus. La koke/trekke i ca 1 time. Hvis kraften skal kokes ned, fortsatt og kok uten lokk. Sil gjennom et dørslag. For å få klar kraft sil gjennom et sileklede. Krafta kan brukes fersk eller fryses i porsjonsstørrelser.

Tørket sopp kan også brukes som basis til soppkraft. Vannet som soppen bløtlegges er en god basis for kraften. Bruk den direkte, eller kok med grønnsaker og/eller kok inn.

Bildet på forsida viser soppsuppe lagd på soppkraft og tilsatt stekte kantareller, tranebær og koriander.

Åpen sopptur og –kontroll

Til tross for ekstrem tørke og ergo meget dårlig med sopp, kom 12 soppentusiaster til Charlottenlund. Paradoksalt nok regnet det da soppturen startet opp. Soppfunnene var få og vanlige matsopper som kantarell, steinsopp, piggsopp og skrubber ble ikke funnet. Vi fant hulriske, pepperriske, traktsopper og noen dårlige kremler. Det vi fant mest av var forskjellige slørsopper og rød stubbemusserong. Men praten og diskusjonen gikk livlig og det var mye utveksling av kunnskap og informasjon. Geir Mathiassen dukket opp med noen fine eksemplarer av matblekksopp. Connie Rossing Moe og Kari Riddervold var turledere. Det var spesielt gledelig at alle turdeltakerne var unge og veldig interessert i sopp og nyttevekster. Vi håper at de melder seg inn i Tromsø Soppforening.

Ønske om fotos til Ottar-hefter

Vi har tidligere skrevet om at Tromsø Museum planlegger flere Ottar-hefter om sopp. Og museet trenger soppfotografier. Geir Mathiassen jobber med prosjektet. Han har nå laget en ønskeliste med sopparter fra Nord-Norge.  Lista består av hele 80 sopparter (se lista nedenfor) og museet ønsker gode fotos av så mange som mulig av disse. Geir mener at det blir plass til opptil 70 store og små soppbilder i heftet – kanskje flere.

Ottar-heftene er delt inn i 3 spalter. Museet vil ha med store bilder av hovedartene i en soppgruppe (for eksempel kremler). Disse skal gå over to spalter, slik at det blir to fotos per side. Slike arter er mild gulkremle, gulrød kremle, grønnkremle og storkremle. I tillegg ønsker de mindre fotos av noen tilleggsarter i den samme soppgruppen. Disse fotoene skal gå over en spalte, og dermed kan man ha med seks fotos per side. Den tredje spalten benyttes så til tekst knyttet til disse seks fotoene (artene). Eksempler på slike kremlearter fra ønskelisten er mandelkremle, sildekremle og giftkremle.

Om du har spørsmål kan du kontakte Geir. Fotos (helst i ubehandlet form og i opprinnelig oppløsning) sendes per e-post til: geir.mathiassen@uit.no

Gode fotos ønskes av så mange som mulig av følgende sopparter: 

Kremler

  • Mild gulkremle – Russula claroflava
  • Gulrød kremle – Russula decolorans
  • Grønnkremle – Russula aeruginea
  • Storkremle – Russula paludosa
  • Mandelkremle – Russula integra
  • Sildekremler – f.eks. rød sildekremle – Russula xerampelina
  • Giftkremle – Russula emetica

Risker

  • Granmatriske – Lactarius deterrimus og/eller furumatriske – Lactarius deliciosus
  • Skjeggriske – Lactarius torminosus
  • Rødbrun pepperriske – Lactarius rufus
  • Hulriske – Lactarius trivialis
  • Svovelriske – Lactarius scrobiculatus og/eller fiolett svovelriske – Lactarius repraesentaneus
  • Lakrisriske – Lactarius helvus
  • Svartriske – Lactarius necator

Vokssopper

  • Engvokssopp – Hygrocybe pratensis
  • Skarlagenvokssopp – Hygrocybe punicea
  • Sotvokssopp – Hygrophorus camarophyllus
  • Frostvokssopp – Hygrophorus hypothejus
  • Kjeglevokssopp – Hygrocybe conica
  • Duftvokssopp – Hygrophorus agathosmus

Musseronger

  • Silkemusserong – Tricholoma columbetta
  • Bjørkemusserong – Tricholoma fulvum
  • Reddikmusserong – Tricholoma stiparophyllum
  • Gråmusserong – Tricholoma portentosum
  • Gallemusserong – Tricholoma virgatum
  • Riddermusserong – Tricholoma equestre (- under utredning, og ikke matsopp i dag)
  • Såpemusserong – Tricholoma saponaceum

Fluesopper

  • Rødnende fluesopp – Amanita rubescens
  • Kamfluesopper – diverse arter
  • Hvit fluesopp – Amanita virosa
  • Rød fluesopp – Amanita muscaria
  • Brun fluesopp – Amanita muscaria var. regalis
  • Svartringfluesopp – Amanita porphyria

Parasollsopper

  • Rødnende parasoppsopp – Chlorophyllum rhacodes

Traktsopper

  • Grønn anistraktsopp – Clitocybe odora
  • Puddertraktsopp – Clitocybe nebularis
  • Klubbetraktsopp – Ampulloclitocybe clavipes
  • Hvit knippesopp – Clitocybe connata
  • Lumsk traktsopp – Clitocybe rivulosa

Andre hvitsporinger:

  • Falsk kantarell – Hygrophoropsis aurantiaca
  • Lakssopp – Laccaria laccata

Svartsporinger

Blekksopper

  • Matblekksopp – Coprinus comatus
  • Grå blekksopp – Coprinopsis atramentaria

Sleipsopper

  • Sleipsopp – Gomphidius glutinosus
  • Rosa sleipsopp – Gomphideus roseus (– oftest sammen med seig kusopp)
  • Rabarbrasopp – Chroogomphus rutilus (- tidligere kalt rødbrun sleipsopp)

Sjampinjonger

  • Beitesjampinjong – Agaricus campestris
  • Blodsjampinjong – Agaricus sylvaticus
  • Snøballsjampinjong – Agaricus sylvicola
  • Åkersjampinjong – Agaricus arvensis

Kragesopper

  • Stor kragesopp – Stropharia hornemanii
  • Irrgrønn kragesopp – Stropharia aeruginosa

Svovelsopper

  • Svovelsopp – Hypholoma capnoides

Brunsporinger

  • Rimsopp – Cortinarius (Rhozites) caperatus
  • Stubbeskjellsopp – Kuehneromyces mutabilis (- forveksles med flatklokkehatt)
  • Flatklokkehatt – Galerina marginata
  • Blåkjøtt bukkesopp – Cortinarius camphoratus

Rødsporinger

  • Melsopp – Clitopilus prunulus
  • Blå ridderhatt – Lepista nuda

Rørsopper

Skrubber

  • Rødskrubb – Leccinum versipelle
  • Brunskrubb – Leccinum scabrum
  • Ospeskrubb – Leccinum albostipitatum
  • Svartskrubb – Leccinum variicolor

Steinsopper

  • Steinsopp – Boletus edulis
  •  Gallerørsopp – Tylopilus felleus (- nevnt som forvekslingsmulighet mot steinsopp)

Fløyelsrørsopper

  • Fløyelsrørsopp – Xerocomus ferrugineus (subtomentosus)

Kusopper

  • Smørsopp – Suillus luteus
  • Lerkesopp – Suillus grevillei
  • Sandsopp – Suillus variegatus
  • Seig kusopp – Suillus bovinus (– ofte sammen med rosa sleipsopp)

Kantareller og trompetsopper

  • Kantarell – Cantharellus cibarius
  • Traktkantarell – Craterellus tubaeformis
  • Gul trompetsopp – Craterellus lutescens

Piggsopper

  • Blek piggsopp – Hydnum repandum
  • Rødgul piggsopp – Hydnum rufescens

Poresopper (Fåresopper)

  • Fåresopp – Albatrellus ovinus (- nord til Steigen i Nordland)

Røyksopper

  • Stor eggrøyksopp – Bovista nigrescens
  • Pærerøyksopp – Lycoperdon pyriforme
  • Stilkrøyksopp – Lycoperdon exipuliforme
  • Vorterøyksopp – Lycoperdon perlatum

Morkler (og begersopper)

  • Spissmorkel – Morchella conica
  • Mørk høstmorkel – Helvella lacunosa
  • Sandmorkel – Gyromitra esculenta
  • Bispelue – Gyromitra infula

Thai soppsuppe

Mange som har flyttet fra Thailand til Norge er meget interesserte i å plukke og tilberede sopp.  Somjit fra Thailand har oppskrift på en meget god soppsuppe. Thai soppsuppe både med piggsopp eller rimsopp smaker fortreffelig, prøv også kantarell eller matblekksopp.

Ingredienser:

  • Sopp, enten fersk eller forvellet. Soppen skal være i store biter.
  • Scampi eller reker, 10 – 20 stykker
  • Soyasaus
  • Young Calangal (en rot)
  • Sitrongress
  • Sitronblader (kjøper fryste)
  • Kyllingbuljong
  • Soyasaus
  • Chili, fersk
  • Limesaft
  • Fersk koriander

Flere av ingrediensene får du kjøpt på internasjonale butikker, deriblant Young Calangal, sitrongress og sitronblader.

Tilberedelse:

Kok opp ca 1 liter vann, ha i sitronsgress (ca 2 stykk som er rengjort og skåret i biter), Young Calangal (skåret i biter) og 3 – 4 sitronblader. Kok 5 – 10 minutter. Om ønskelig fjernes dette fra kraften da det ikke skal spises. Tilsett sopp og la simre/småkoke noen minutter, tilsett kyllingbuljong og soyasaus. Til slutt tilsettes scampi som bare skal trekke slik at de ikke blir seige. Rett før servering tilsettes finhakket chili, limesaft og fersk koriander. Server med godt brød til. Smaklig måltid!

Bildet nedenfor viser Thai soppsuppe med rimsopp

 

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑