Slik sanker du beredskapsmat i Tromsø

I denne artikkelen skal du få listen og rådene fra de nyttevekstkyndige i Tromsø om hvordan du bruker nyttevekster til beredskap, samt seks arter du bør kunne.

– Beredskap og matsikkerhet står høyt på samfunnets dagsorden, men dagens beredskapsplaner omfatter ikke befolkningens egne muligheter til selv å skaffe mat gjennom sanking, jakt og fiske, skriver Kari Riddervold i en artikkel i en artikkel for sopp- og nytteveksforeningen.

Totalforsvaret handler om samarbeid mellom Forsvaret og resten av samfunnet for å holde hjulene i gang under krise og krig. Samfunnet vårt må fungere, selv når det er under press, forteller direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Hva med personlige beredskap?

En regnfull kveld tar de to nyttevekstkyndige, Hilde Lydersen og Kari Riddervold, turen ned i fjæra på Fagereng. De trenger ikke gå mer enn to meter før de oppdager den første planten som kan nyttes, Like etter finner de raskt fire til.

Da krigen brøt ut i 1940 ble nyttevekster en nødvendighet, og en enda viktigere del av det daglig kostholdet til befolkningen, formidler Riddervold.

 

 

 

 

Sanka mat siden påske

For to år siden var Hilde Lydersen på det nasjonale nytteveksttreffet. Der lærte hun om beredskap.

Mange planter egne grønnsaker i hagen for å være selvforsynte, men her har sankerne en stor fordel:

– Forskjellen på oss og de som planter i hagen, er at vi kan begynne å høste allerede i påsken. De må vente mye lenger på maten, sier Kari Riddervold.

Nyttevekstene kan ikke erstatte all maten vi trenger, men de er et fantastisk og sunt tillegg. De ville plantene er fulle av viktige vitaminer og mineraler. I en krisesituasjon handler beredskap mye om å skaffe mat tidlig på våren, slik at kroppen får næring etter en lang vinter.

Røtter og overlevelse

Dersom man havner i en ekte overlevelsessituasjon, har Lydersen et klart råd:

– Da bør vi gå for røttene, fordi de har mye stivelse som gir masse næring. Mange røtter smaker beskt. Vi må derfor legge dem i vann flere ganger for å få ut den beske smaken og gjøre dem spiselige, forklarer Lydersen.

Hundekjeks og høymugle er to vanlige planter med store, næringsrike røtter som det finnes mye av.

Selv om mange unngår bitre smaker i dag, har kroppen faktisk veldig godt av det. De oppfordrer folk til å venne seg til bitterheten fra nyttevekstene.

– Den beske smaken setter i gang magesyreproduksjonen, og det har vi godt av, sier Lydersen.

Riddervold legger til at de ville plantene har en helt egen verdi:

– De inneholder andre, opprinnelige stoffer enn de plantene vi dyrker. Noen mener de er mye viktigere ernæringsmessig.

Sulten? Kom deg i fjæra!

Fjæra i Tromsø er et ekte matfat. Her vokser det spiselig mat overalt, og det gjelder også i havet:

– Her i Troms er det ingen av tangene som du ikke kan spise, og som du ser er det mye av det, påpeker Lydersen.

Hvor du plukker er imidlertid kjempeviktig. Du må sanke på et rent sted, og holde deg unna steder med kloakkutslipp.

– Sank tang som er ren, da er det trygt. Men ikke spis for mye tang heller. Man kan få i seg for mye jod og tungmetaller som samler seg i tangen. Så alt med måte.

Guide: 5 planter det er lurt å kunne

ADVARSEL: Aldri spis en plante eller gni det på et sår hvis du ikke er 100% sikker på hvilken plante du bruker.

Ville planter smaker best når de er unge, for da er de mindre beske. Her er fem planter du bør se etter tidlig på året:

1. Løvetann

Hva kan spises: Absolutt alt. Det er veldig mye næring i løvetann – både roten, bladene og blomsten kan spises. Det er spesielt bladene man skal bruke, den kan brukes for eksempel til salat, Stilken kan brukes som spagetti og blomsten kan du lage sirup av. Frøene kan du ha i brød for ekstra næring.

Roten kan du høste om høsten, for da har den lagret mye energi. Det er mulig å lage en kaffeerstatning med den eller stek og spis den lik en sellerirot.

Verdt å vite: Den kommer kjempetidlig på våren og er en av de aller første plantene du kan nytte deg av.

2. Marikåpe

Hva kan spises: Bladene og blomsten.

Verdt å vite: En kjempevanlig plante som titter opp veldig tidlig på våren. Det er vanlig å spise skuddene, når planten er ung. Da er det mulig å steike dem. Det er ikke bare bladet som kan spisen, men det kan også blomsten. Den kan fint brukes til pynt på kaker.

Bladet blir mer besk på smak lenger ut på sommeren.

 

 

3. Engsyre (Syregress)

Hva kan spises: Bladene og stilken.

Verdt å vite: Den er stappfull av C-vitaminer. Den smaker veldig friskt, og mange husker den som en favoritt fra barndommen.

 

 

 

4. Harerug

Hva kan spises: Hele planten kan spises, men roten og yngleknoppene er viktigst.

Verdt å vite: Harerug er en super beredskapsplante fordi roten er full av karbohydrater. Yngleknoppene kan blandes i brøddeig eller yoghurt, og gir en god, nøtteaktig smak.

 

 

 

5. Skvallerkål

Hva kan spises: Bladene (gode i salat, pesto eller stekt) og frøene.

Verdt å vite: Mange ser på dette som et irriterende ugress i hagen. Men den har en kjempegod smak! Plukk den når bladene er små og blanke om våren. Plukker du ofte, vokser det hele tiden opp nye blader.

 

 

6. Ryllik

Dette er en god plante å kjenne til i beredskaps-sammenheng.

Hva kan spises: Du kan spise bladene, og smaken dens kan sammenlignes med rosmarin. Den er god til å bruke som et krydder, men pass på å ikke ta for mye da smaken kan ta over

Verdt å vite: Dette er en medisinplante som det finnes mye av. Hvis du har skjært deg og fått et kutt så kan du smøre bladet fra ryllik på såret lukke seg.

 

 

Obs! Den ligner på Karve, som også er en spiselig plante, men som ikke har de samme medisinske egenskapene. Du kan skille karve og ryllik på bladene.

NB! husk å sank bærekraftig. Ta maks 1/3 av plantene som er der og ikke ta med roten når du plukker. slik kan planten komme tilbake til neste år.

Nysgjerrig på nyttevekster?

Hvis du har lyst til å lære mer eller melde deg på kurs, legger foreningen jevnlig ut informasjon og erfaringer på sine nettsider.

Som medlem i Norges nyttevekstforbund får du i tillegg tilgang til en egen, lukket medlemsside med mange spennende matoppskrifter.