Tyrihjelm har et karakteristisk utseende som skiller den klart fra andre norske planter. Planten blir 1-2 meter høy og har særegne blåfiolette blomster som er formet som en hjelm. Tyrihjelm vokser i moldrik jord i fjellbjørkeskoger og høystaudeenger. Den er vanlig over hele landet bortsett fra ytre Vestlandet og det er få lokaliteter i Troms og Finnmark. I Troms er det imidlertid flere lokale bestander på Arnøya i Nord-Troms. Mange har tyrihjelm som hageplante.
På Østlandet var lushatt tidligere et vanlig navn på tyrihjelm. Det kommer av at den ble brukt som middel mot skabb og lus på både folk og fe. Man lagde et avkok av planten som fungerte som et effektivt lusemiddel.
Tyrihjelm er ikke bare giftig, men tilhører kategorien meget giftig. Alle plantedelene inneholder giftige alkaloider, mest i rotstokken. Forgiftninger av tyrihjelm skjer først og fremst hos beitedyr. Vanligvis vil beitedyr ikke røre tyrihjelm, men er det knapphet på fôr hender det at dyr spiser planten, og dødsfall forekommer.
På nytteveksttreffet i Valdres i juni fortalte et av de lokale medlemmene at en gang hun kom opp på setra og slapp kyrne på beite, begynte de umiddelbart å beite på tyrihjelm, – helt bevisst. Hun var sikker på at kyrne ville bli syke og stryke med. Men ingenting skjedde. Etter å ha snakket med en veterinærvenn fikk hun forklaringen: Tidlig på sesongen er giften i tyrihjelm svakere. Etter vinteren har kyr en del parasitter i fordøyelsessystemet (husk at kua har fire mager). En måte å kvitte seg med disse er å spise tyrihjelm, – vel og merke tidlig i sesongen. Fakta rundt denne historien er ikke bekreftet.
Giftstoffene i tyrihjelm kan også tas opp gjennom hud og slimhinner. Derfor bør all håndtering av planten skje mvære tistrekkelig til at en alvorlig forgiftning oppstår. Dersom et barn har smakt på tyrihjelm kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00). Ved alvorlige symptomer ring 113.
