I 2022 gjennomførte Tromsø sopp- og nyttevekstforening prosjektet Sjampinjonger i Nord-Norge – AiNN, med Ole Christian Hagestad som prosjektleder. Resultatene fra prosjektet var så interessante at vi fikk bevilget midler til å videreføre prosjektet i år.
Kartlegging av sjampinjonger i Norge har så langt påvist ca. 50 arter i Norge, og at vi både har arter som tidligere ikke er påvist i Norge samt nye og ubeskrevne arter. I fjor fant Eva Espeland Agaricus sandianus i Lyngen, første funn i Europa! Det er av og til vanskelig å skille sjampinjongartene fra hverandre morfologisk. Derfor sendes en del til DNA-analyse (sekvensering).
Hvor finner du sjampinjonger?
Sjampinjonger vokser både i bebyggede områder og i skog og mark, noen har preferanse for parker, andre for barskoger. Og hvis du ikke visste, – du kan finne mye sjampinjong i Nord-Norge.
Kjennetegn?
Sjampinjongene gjenkjennes lettest ved at de er hvite til brunfnokkede sopper, har ring, og skivene under hatten er rosa eller grå som ung og rødbrun til sort som voksen. De har ikke slire slik som fluesoppene. Sporepulveret er svartbrunt. De kan lukte som anis/mandel, karbol/fenol eller ha lite lukt og de har forskjellige fargereaksjoner. Dette er karakterer som kan hjelpe å plassere de i spesifikke grupper. Noen sjampinjonger rødner i kjøttet ved overskjæring, mens andre gulner.
Mulighet for forveksling?
Giftsjampinjong. Spiselige sjampinjonger kan forveksles med giftsjampinjong. Giftsjampinjong lukter ubehagelig av karbol og er giftig. Den gulner ved skraping og fargen forsvinner etter en stund. Giftsjampinjong finnes først og fremst i og rundt Oslo. Jan Thomas Schwenke fant den imidlertid på kirkegården i Tromsdalen høsten 1997!
Hvit fluesopp. Små hvite fluesopper kan likne på sjampinjonger, men de har alltid hvite skiver, hvitt sporepulver og har slire. De helt små sjampinjongene har veldig lys rosa skiver, men se nøye etter! Hvit fluesopp er meget giftig. Den vokser i Troms.
Hvordan ta belegg?
I fjor ble det sendt inn 61 belegg. Vi håper på minst like mange i år.
Soppkollektene som plukkes skal bestå av modne sopper fordi sporene må være ferdig utviklet. Det viktigste er gode bilder av HELE soppen fra ulike vinkler.
På funnstedet tas det bilder og koordinater. Bekrivelse av voksestedet (økologi) og utseende (morfologi) skrives inn i prøveskjemaet. Dersom man tar gode bilder kan beskrivelsen av soppen være kort.
- Voksestedet beskrives: Oppgi type skog (løv/bar), nærmeste treslag og avstand, samt jordsmonn (grus, sand, jord, kompost, flis/kvist/barnåler, tørt, fuktig, kalkfattig/rikt, uforstyrret eller forstyrret jord)
- Utseende beskrives, eller fotograferes: farge og form på hatt og stilkbasis, samt ring og overflatestrukturer. Fargereaksjoner noteres, merk at noen farger endrer seg over tid, dette må også noteres. Husk å notere LUKT.
- Navn på funnsted og koordinater (evnt. tydelig vise hvor det var i kart).
- Ta foto av funnstedet
- Ta foto av soppen fra ulike vinkler; hatt, skiver, ring, stilk, stilkbasis, og gjennomskåret sopp. Det trenger ikke være så mange foto dersom de man tar får med seg detaljene. Ta gjerne foto av en liten samling av soppene i ulikt stadium; ung – voksen.
- Soppkollektene tørkes ved ca. 40 grader.
Vedlagte skjema fylles ut med funnsted, koordinater, plukkers navn og følger den tørkete kollekten som sendes Ole Christian Hagestad, Slettengvegen 9B, 9027 Ramfjordbotn.
Skjema kan også sendes digitalt sammen med foto til olehagestad@hotmail.com
Se lenke til mere informasjon og kollektskjema nedenfor.
