Årets første nummer av Sopp og nyttevekster: Eva Espeland soppsakkyndig høst 2020

Årets første utgave av Sopp og nyttevekster er på vei til alle hovedmedlemmer. Om du ikke har fått bladet innen 20. februar så meld inn til Forbundet: post@soppognyttevekster.no

Bladet kan også leses på nett. Forbundet har lagt ut alle gamle utgaver, og de nyere er også tilpasset mobil-lesning.  Man må være innlogget medlem for å få tilgang,  men her er direktelenken til den nyeste utgaven.

Hvis du ønsker å tyvlese noe fra neste nummer av Sopp og nyttevekster kan du lese artikkelen om Eva. Eva er medlem av Tromsø soppforening, styremedlem og med besto eksamen som soppsakkyndig i fjor høst.

Eva Espeland soppsakkyndig høst 2020

Det var den store kjærligheten som fikk Eva til å flytte fra Oslo til Tromsø i 2005. Til sammen har Eva og Willy seks barn og ni barnebarn og hunden Luke. Eva var allerede da godt kjent med barndomsbygda til Willy i Lyngen. Lyngen har et meget spesielt klima, geologi og mye forskjellig plantet skog. Eva og Willy tilbringer ofte helgene her i fritidsboligen. Og Eva finner mye og ofte sjelden sopp.

Eva oppvokst på Sørlandet og var natur- og turinteressert allerede som barn. Matsopp har hun plukket så lenge hun kan huske. I mange, mange år var det kun de mest vanlige artene, kantarell og matpiggsopper Hydnum spp. Etter hvert også noen flere arter som steinsopp og traktkantarell Craterellus tubaeformis. I 2014 ble hun medlem av facebookgruppa Vi som liker sopp og da oppdaget hun hvilket fantastisk mangfold som finnes i soppens verden. Den gang var det ikke så mange medlemmer i denne gruppa, men mange utrolig flinke soppmennesker som var veldig aktive og bidro med enorm kunnskap. Ikke minst var og er Ingvild Rokseth en stor inspirasjonskilde.

Eva liker å ha kunnskap om alt som vokser og lever i naturen, men det er noe helt eget og fasinerende med sopp. Da interessen for sopp utover matsopp for alvor ble vakt, fant Eva også ut at hun husket soppnavn mye bedre enn planter. Fra da av ble det å lære ulike sopper viktig. Det som driver henne, er både det å lete etter og høste matsopp og avkoblingen det gir. Gleden ved å finne nye soppterreng, nye arter, lære seg å lese terreng og vegetasjon for å vite hva slags arter en kan forvente å finne. Men ikke minst er det utrolig gøy å lære mer hele tiden. I soppverden blir man aldri utlært mener Eva.

Eva startet på soppsakkyndigkurset våren 2019 først og fremst for å lære mer og få mer systematisk kunnskap. Men også for å kunne bidra med å gi kunnskap til andre både på kontroller, kurs og på turer i regi av Tromsø soppforening. Som soppsakkyndig kan man ha enn annen rolle, en mer aktiv rolle i foreningen. Og selvfølgelig vil hun også for å utfordre seg selv. Dessuten synes hun det er veldig gøy å være sammen på tur med andre soppkyndige og soppinteresserte som ikke synes at det er noe problem å være helt soppnerd.

Når man er fersk i soppverden er det ikke alltid en vet om ukjente sopp er spennende eller sjeldent. Eva synes er det ekstra gøy når hun får artsbestemt ukjente funn. I 2020 var det flere artige funn av sjampinjonger. I Lyngen fant hun to mer sjeldne arter. Disse ble DNA-sekvensert og artsbestemt takket være Øyvind Weholt. En prøve av det hun trodde var en porfyrsjampinjong Agaricus brunneolus viste seg å være Agaricus jacobi. Det er kun registrert ni funn av denne arten i Norge fra før. Den andre ble bestemt til Agaricus gemellatus som er registrert 21 ganger tidligere. Ingen av disse har norske navn og har tidligere ikke vært registrert nord for Trøndelag. Dette er noen eksempler på at mye i Nord-Norge ennå ikke er artsbestemt eller registrert.

Eva bruker sopp i matlagingen hele året og har blitt mye flinkere de siste årene til å bruke sopp på nye måter og i nye retter. Hun henter mye inspirasjon fra andre soppinteresserte siden temaet blir diskutert når man er på sopptur sammen. Boka SpisSopp – 200 sopper du må smake før du dør er helt utrolig. Boka Sopp Plukk og Bruk er et av stedene hun henter mye kunnskap og inspirasjon.

Høstens favorittforrett har vært en enkel, men nydelig steinsopprett. Hun bruker bare de beste eksemplarene. Først steker hun lettstekte bladbete eller noe annet godt grønt i hvitløk og olje. Dette legger hun som et lag i en ildfast form. Skjær tykke skiver av steinsopp og stek som biffer på høy varme i smør til de får en nydelig farge. Steinsoppen legges oppå bladene. Eva høvler masse parmesan over, strør litt flaksalt på og setter det hele i ovnen i fem minutter. Retten serveres som forrett med litt godt brød, men er også nydelig sammen med en god pasta.

Evas mål for 2021 er å bli flink til å registrere funn.

 

Comments are closed.

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑