Feltmykologi og kartleggingsworkshop

Fra 2. til 4. oktober holdt Norges Sopp- og Nyttevekstforbund sin første feltmykologi workshop på Ringerike. Workshopen er begynnelsen på en ny satsing på et kartleggingsspor for soppsakkyndige som ønsker å utvikle seg videre og utforske det vidunderlige soppriket utenom pensum og normlista.

Vi var ca. 30 deltakere samlet fra ulike landsdeler; ei planlagt blanding av både erfarne og ferske kartleggere. Ole Christian Hagestad  og jeg, Kelly Then, var representanter for Tromsø Soppforening. Ole Christian er en aktiv kartlegger, mens jeg ønsker å danne ei kartleggingsgruppe i foreninga.

Vi var inndelt i faste grupper som var sammen hele workshopen av smittevernhensyn. Mi gruppe var ledet av Pål Karlsen, daglig leder i forbundet. En vanlig dag begynte med tur til et nærområde med lunsj ute. Vi utforsket Gullerudtjern (et naturreservat[1] med gran- og furublandingsskog), Ringkollen (moserik granskog) og Eggemoen (sandfurumo). Til tross for sopptørke tidligere, hadde regnet den siste uka bragt med seg litt trøst, så vi fant sopper nok.

Fotogene ullklubber.

Når vi finner sopp, merker vi koordinater, biotop og substrat med GPS eller app i mobiltelefon. Vi tar til tider foto av soppen på sitt funnsted og belegg. Foto og belegg kan være ønskelige for rødlista arter og sopper som ikke var tidligere funnet i området/biotopen, for de bidrar til kvalitetssikring av artsbestemmelse og ikke minst, fremtidig forskning. Fagansvarlig for workshopen Tor Erik Brandrud mente at vanlige arter bør registreres fordi de kan bli sjeldne fremover.

Inger Kristoffersen viser et kjennetegn til flåhette.

Etter turene, dro vi tilbake til hotellet for å bestemme arter og registrere dem på Arts Observasjoner. Artsbestemmelse kan være et tidkrevende arbeid. Hvis man ikke kjenner arten igjen, må man oppsøke slekta i fagbøker og bla gjennom beskrivelser for å finne en match til eksemplaret. Noen arter krever mikroskopering fordi de ikke kan bestemmes ut fra makrokarakteristikker, kjennetegn som man vanligvis oppfattes med bare sanser. Det er derfor meget nyttig å ha eksperter til stede som kan enten bestemme soppen eller gi en pekepinn til mulige retninger. Fagpersoner til stede bisto med mikroskopering av sporer. Bestemte sopper blir utstilt på langbord med registreringsdetaljer. Bestemmelse kan bli etterprøvd av andre; både ferskinger og erfarne kan nemlig ta feil!

Lunsjpause ved Gullerudtjern naturreservat.

Dagene var intense og lange. Det er frustrerende til tider, men når man får til å bestemme en sopp på egen hånd, kommer mestringsfølelsen. Hvis den viser seg til å være en sjelden art eller hittil ukjent i området, kan man til og med bli stolt.

I tillegg til arbeid, var faglig påfyll på dagsorden. Tor Erik holdte foredrag om bla. naturtyper som er truet og tankesett bak valg av kartleggingsområde. Pål igangsatte diskusjon om hvordan forbundet kunne legge til rette for kartlegging. Andre holdt innlegg om registrering på Arts Obs. Etter middagene var det gjennomgang av dagens merkverdige funn. Da får man se rare og sjeldne arter.

Ole Christian hadde innlegg om mobilløsning for registrering.

Det er alltid spennende å delta på slike samlinger. Man får tilegne seg kunnskap om arter og utforske nye område, biotoper som kan være uvante i nord. Man ser også økologiske sammenhenger mellom type biotop og sopper som finnes i dem.

Hvis du er interessert i å bli med Tromsø Soppforenings nye kartleggingsgruppe, ta kontakt med oss.

 

[1] Før man sanker ikke-matsopp i naturreservat, må man søke om tillatelse.

Comments are closed.

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑