Sopp som tema i barneboklitteraturen

Sopp manifesterer seg i en mengde folkeeventyr, eventyr og barnebøker. I barneboklitteraturen er eksemplene på bruk av sopp som tema mange. Kanskje fordi de er dekorative og man virkelig kan slå løs fantasien i beskrivelsene og illustrasjonene, sopp kan være mytiske skapninger, framsto som mat, eller gift og sykdom?

I novellen Mummitrollet og det usynlige barnet sitter mummifamilien og renser sopp de har plukket i skogen. I den kjente historien Alice i Eventyrland spiller sopp en annen rolle. Alice i Eventyrland er ei barnebok fra 1865 av den engelske forfatteren Lewis Carroll. Boka beskriver Alice sine opplevelser i et forvirrende og ulogisk bakvendtland.

 

I rammefortellingen sitter Alice og den eldre søsteren hennes ved elvebredden. Alice sovner, og drømmer at en kanin løper forbi. Alice følger etter kaninen ned i et hull i bakken. Herfra består historien av en serie underlige hendelser. Hun drikker for å krympe og spiser for å vokse. Hun møter ulike dyr, insekter, fugler og mennesker. Alice møter en blå larve som røyker vannpipe. Kålormen ligger oppå en sopp. Etter en noen minutters forvirrende samtale gir larven henne følgende råd:

«Du blir vant til det etter hvert», sa kålormen, han stakk spissen på vannpipa inn i munnen og tok til å røyke på nytt.

Denne gangen ventet Alice tålmodig til han snakket igjen. Da det var gått et minutt eller mer, tok kålormen vannpipa ut av munnen og gjespet en gang eller to, og ristet på seg. Så klatret han ned av soppen og krøp sin vei inn i gresset. Men i det samme han forsvant, sa han: «Den ene siden får deg til å gro oppover og den andre siden til å gro nedover».

«Den ene siden av hva? Og den andre siden av hva?» spurte Alice seg selv.

«Av soppen», sa kålormen, som om hun skulle ha spurt han høyt. I neste øyeblikk var han borte.

Alice sto og så tankefull på soppen et minutt mens hun prøvde å finne ut hva som var den ene siden og hva som var den andre. Men soppen var trillende rund, og hun syntes det var vanskelig å bestemme det. Til slutt favnet hun den med armene så langt hun kunne og brøt av et stykke av kanten med hver hånd.

«Og nå gjelder det hva som er hva?» sa hun til seg selv, og nippet til det stykket hun hadde i høyre hånden for å prøve virkningen. I samme sekundet fikk hun et fryktelig slag på haken. Den hadde slått mot skoen hennes!

 

Boka er oversatt til norsk flere ganger først av Margrethe Horn som Else i Eventyrland i 1903. Zinken Hopp nyoversatte den i 1946. Den første utgaven av Hopps oversettelse het Else i Eventyrland, men fra 1977-utgaven heter den Alice i eventyrland. Denne utgaven ble illustrert av Tove Jansson.

En rekke illustratører har laget sin versjon av Alice, blant dem Arthur Rackham (1907, se hovedbildet til artikkelen), Salvador Dalí (1969), Tove Jansson (1977) og Yayoi Kusama (2012). .

Tove Jansson, illustrasjon av Alice og kålormen.

Yayoi Kusama, illustrasjon av Alice og kålormen.

Salvador Dalí, illustrasjon av Alice og kålormen.

Comments are closed.

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑