Ode til den gule trompet

Du er vanskelig å finne.
Du er vanskelig å se.
Du er så lik visnet brunt høstløv der du vokser på en unnselig myrteig.
Men hvilken glede å finne deg, samme sted hver høst – år etter år.
Og hver høst er det utfordringer med å finne denne lille myra.
Noen ganger kan jeg bruke ganske lang tid.
Men jeg har mine meer og de hjelper meg.
Når jeg endelig kommer fram må jeg sjekke høstens gevinst.
Er dere mange, er jeg kommet tidlig eller sent i sesongen?
Jeg må trø varsomt, – veldig varsomt for ikke å tråkke på noen av dere.
Og ingen andre sopp-plukkere konkurrerer jeg med.
Her har aldri noen andre vært og plukket.
Derfor kan jeg sette meg rolig ned, drikke den gode varme teen, spise en brødskive og være så fornøyd med at jeg også fant fram i år!
Jeg lar forventningen sige inn.
Dere ser kanskje ikke så spennende ut, men ta en bedre titt.
Hatten er vakkert traktformet og en myk bølget kant, de fleste deilig sjokoladebrune på farge. Og for en navle, endeløs dyp.
Undersiden så annerledes, – lave gaffeldelte ribber, rynker, og fargene:
Gul, gul-Orange – så delikat.
Alltid delikat, alltid superkvalitet
Jeg har aldri sett en råtten gul trompet!
Og hvilken duft og smak!
Dere dufter av aprikoser og smaker himmelsk.
Bare ved tanken på en skog full av gule trompeter, gjør oss soppfolket myke og mo i knærne. Hvilken glede og nytelse dere gir meg, – hver høst, – år etter år.
Den gule trompet fortjener en høstlig trompetfanfare.

Huskeregel for gul trompetsopp:
Brun over.
Og gul under.
Og lyse, lyse gul-orange på stilken!

Comments are closed.

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑