Kartlegging av arter og deres voksested. En spennende skattejakt!

Tromsø soppforening avholdt kartleggings-workshop lørdag 7. mars. Workshopen ble ledet av Helene Lind Jenssen fra Sabima. Åtte medlemmer fra Tromsø soppforening deltok.

På workshopen snakket i tillegg Heini Rämä om soppherbariet ved Tromsø Museum. Heini er teknisk samlingsansvarlig for botaniske og mykologiske samlinger, og databasekoordinator. Det vises til artikkelen om Fungariet på Tromsøya.

Kartlegging av arter innebærer undersøkelse av et område for hvilke arter som vokser der. Dette er en viktig oppgave som gir betydningsfull kunnskap om særligverdifulle naturområder. I praksis gjøres det ved at arter og funnsted – også kalt naturtyper, registreres i databaser.
Det er i hovedsak fem gode grunner for at Tromsø soppforening ønsker å gjøre systematisk kartlegging av vårt artsmangfold:
• Bedre utbytte av å være på tur
• Morsomt å lære seg arter – du blir aldri utlært
• Sosialt – fellesturer
• Se sammenhenger
• Skape nysgjerrighet

Hva kan artskunnskap brukes til?

Kunnskap om artenes taksonomi (bruken av og læren om klassifisering), utbredelse og økologi er grunnsteinen i en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold – eller si artsmangfold. Du bidrar til kunnskapsgrunnlaget slik at vi får bedre:

  • Oversikt over hva som finnes i norsk natur
  • Forvaltning av våre naturområder
  • Overvåkning av områder og for eksempel fremmede arter
  • Skjøtsel og bevaring
  • Grunnlag for forskning og taksonomiske studier
  • Forhold for opplevelses av naturen og formidling av denne

Hva vet vi om artsmangfoldet i Norge?

Det er påvist ca. 44 000 arter i Norge hvorav sopp utgjør ca. 8 418 arter. Man regner med at en fjerdedel av artsmangfoldet i Norge er uoppdaget.

Artsobservasjoner registreres i databaser som er grunnlaget for artskart. Og her er feltbiologene, inkludert amatører som deg og meg meget viktige. Feltbiologene bidrar i stor grad til oppdagelse av nye arter i Norge!

Noen viktige databaser om artsmangfold i Norge

Det er i hovedsak fem nettsteder hvor viktig informasjon om arter og naturtyper blir lagret. Dette er:

Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/

Naturbase, Miljødirektoratet  https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/naturbase/

Miljøstatus – kart, Miljødirektoratet. https://miljoatlas.miljodirektoratet.no/MAKartWeb/KlientFull.htm?

Kilden NIBIO. https://kilden.nibio.no/?lang=nb&topic=arealinformasjon&X=7195706.12&Y=275054.87&zoom=0&bgLayer=graatone_cache

Gårdskart NIBIO. https://gardskart.nibio.no/search

Artsdatabanken

Her vil jeg kun omtale den mest relevante databasen for oss: Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold. Hovedoppgaven er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap bygges bruer mellom vitenskap og samfunn.

Hos naturhistoriske museum, forskingsinstitutt, forvaltingsorgan og frivillige organisasjoner ligger informasjon og data, samlet inn gjennom mer enn hundre år. Dette er kunnskap som samfunnet har bruk for, men som tidligere ikke har vært tilgjengelig.

Blant arbeidsområdene er:

  • Artsobservasjoner.no – registrer arter du har funnet
  • Artskart.no – se hvor arter er funnet
  • Artsprosjektet – kartlegging av artsmangfoldet i Norge
  • Arter på nett – informasjon om arter og artsgrupper
  • Kunnskapsoversikt over artsmangfoldet – hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter
  • Norsk rødliste for arter – arter som har risiko for å dø ut i Norge
  • Norsk rødliste for naturtyper – naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge
  • Fremmedartliste – vurderinger av hva økologisk risiko fremmede arter utgjør i norsk natur
  • Natur i Norge (NIN) – verktøy for å beskrive natur
  • Artsnavnebasen – navneregister for arter og artsgrupper
  • Navn og slektskap – info om navnearbeid og verktøy for navnevask

De to første er antakelig de mest aktuelle for oss. Du kan altså bidra med viktig kunnskap i forvaltningen av norsk natur ved å sikre artsfunn med riktig sted- og tidfesting. Du rapporterer først, dernest kvalitetssikres funnet.

Hvordan registrerer du i artsobservasjoner.no?

Hvem som helst kan rapportere og søke etter arter. Nettsidene er et verktøy og en møteplass for naturinteresserte som på en enkel måte kan holde kontroll på sine og andres funn, og utveksle kunnskap og erfaringer. Artsobservasjoner er ikke et verktøy til hjelp med artsbestemmelse, men for å registrere arter.

Artsobservasjoner er for mange en digital felthåndbok. Du kan også registrere på mobilen.

Hvis du ikke er registrert som bruker må du først registrere ny konto, se: https://www.artsobservasjoner.no/Home/GetStarted

Minstekravet når du rapporterer er å angi art, sted og dato – og du kan bygge på med valgfrie opplysninger. Du kan rapportere ett og ett funn, eller mange funn på en gang via en Excel-mal. I en håndbok kan du lese om hvordan du bruker de ulike funksjonene i Artsobservasjoner. En veiledning gir svar på alt fra hvordan lokaliteter bør navngis til hvordan man skal gå fram hvis man er usikker på hvilken art man har funnet.

Følgende grunnprinsipper gjelder:

  • Dine artsfunn vises åpent
  • Sensitive arter skjermes
  • Du eier dine artsfunn og er ansvarlig for kvaliteten
  • Utvalgte data kvalitetssikres
  • Sikker og langsiktig datalagring

Det er viktig å stedfeste funnet ditt. Det gjøres best med GPS. Om du ikke har egen GPS, så har de fleste mobiltelefoner det. Vær oppmerksom på hvilket koordinatsystem du bruker i GPS-en: Du kan benytte systemet UTM,  MGRS eller Desimalgrader. Det siste er et internasjonalt system som benyttes i mobiltelefoner, på digitale kart, for eksempel på Google maps. Her er et eksempel:

Bjørnsjøåsen i Stor-Elvdal, Innlandet:

Koordinater latitude/longitude: N61.70406, Ø10.74578

Vær oppmerksom på at når du legger inn dine koordinater for funnstedet må du benytte samme koordinatsystem som i databasen Artsobservasjoner Du kan selv sette innstillingen her fra på nettstedets menyer: Artsobservasjoner →Mine sider →Tilpasse innstillinger → Koordinatsystem

Artsjakt 2020

Hvert år arrangeres det en nasjonal dugnad for registrering av arter. I fjor ble det funnet 1900 arter i løpet av artsjakt-døgnet. Årets artsjakt går av stabelen 6. juni. Meld deg på her!

For å bli kjent med systemet, hvorfor ikke starte med registreringen nå? Hvor og når fant du den første hestehoven? Tjelden har kommet. Trær du finner på neste skitur. Mulighetene er mange.

Soppfagkurs 2020

Sabima arrangerer i samarbeid med Norges sopp og nyttevekstforbund soppfagkurs hver sommer. I år skal kartleggingen av storsopper arrangeres i Espedalen på Østlandet 13- 16. august. For Tromsø soppforening skal Jorunn Albrigtsen delta.

Comments are closed.

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑