Kjuker; medlemsmøte og –tur

Soppkyndig Gaute Mohn Jensen holdt foredrag om kjuker på medlemsmøte i Tromsø soppforening torsdag 15. november. 13 medlemmer deltok på møtet. Møtet ble fulgt opp med en eksklusiv kjuke-ekskursjon fredag formiddag, der turen gikk til ore- og bjørkeskogen i nedre del av Tønsvikvassdraget, noen kilometer utenfor Tromsø. Gaute er i dag bosatt på Østlandet, men er godt kjent i Troms etter et femårs langt opphold i Tromsø.

Kjukene – eller poresoppene – karakteriseres ved å ha poreformet hymenium som er det sporeproduserende vevssjiktet eller hinnen som er typisk for mange soppgrupper. De aller fleste kjukene er vedboende. To eksempler på kjuker som vokser på bakken er franskbrødsopp og fåresopp, der sistnevnte er en god matsopp. Ingen av disse er så langt funnet i Troms. På landsbasis er det per i dag registrert omtrent 232 kjukearter gruppert som Lamellkjuker, Skorpekjuker, Fargekjuker, Dynekjuker, Stilkkjuker, Korkkjuker, Fiolkjuker, og Ostekjuker.( https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/Polyporaceae/57178).

Kjukene har en helt viktig funksjon i skogøkosystemet som parasitter på trær og nedbrytere av dødt trevirke. Soppen bearbeider veden slik at andre organismer kan overta og videreføre nedbrytningsarbeidet. Mange av kjukeartene er tilpasset et økosystem med store mengder og varierte kvaliteter av gamle trær og død ved, – noe som i dagens sterkt brukspåvirkete skoglandskap ofte er mangelvare. Mange kjukerarter er derfor sjeldne og rødlistet. Disse anvendes som signalarter på biologisk verdifull skognatur, såkalte indikatorarter.

Porelaget er et meget karakteristisk trekk ved kjukene. Porelaget kan ha tenner, pigger, lameller eller porer. De fleste kjuker er flerårige, noen ettårige. De flerårige kjukene har tydelige årssoner som gjør det mulig å fastsette kjukens alder.

Gaute gikk i sitt foredrag igjennom karaktertrekk med en rekke grupper av kjuker og kjukearter, og kommenterte funn av disse. Kjukearter i nord er i første rekke klassifisert innenfor gruppen Lamellkjuker. For de som ønsker mer informasjon om kjuker anbefaler vi boka Leif Ryvarden & I. Melo 2014. Poroid fungi of Europe, second edition. Synopsis Fungorum 37.

Åtte kjuker er verdt å legge merke til:

  • Knuskkjuke (Fomes fomentarius) er vanlig og kan bli meget gammel. Man kan lage vesker, pengebøker og hatter av knuskkjuke (se bilde). Noen sverger også til knuskkjuke som myggmiddel. (Skav den opp, tørk og tenn på i en metallboks. Den vil ulme lenge og holde rommet eller uteplassen fri for mygg!)
  • Rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola) som ikke er så vanlig nordpå er lite kritisk med hensyn til vert. Denne kjuken forårsaker råte i treet så det knekker. Den lukter dårlig, – som sure sokker.-
  • Flatkjuke (Ganoderma applanatum) kalles også artisti fungi fordi den egner seg meget godt å tegne på. Man risser inn i den ferske soppen og rispene oksyderer og får en annen farge. Denne er funnet nord til Fauske.
  • Lakk-kjuke (Ganoderma lucidum) er en meget ettertraktet sopp i Kina og brukes mot diverse lidelser. I Kina dyrkes den og prisen er meget høy. Lakk-kjuken er funnet nord til Trøndelag.
  • Duftkjuken (Gloeophyllum odoratum) kan man lukte på lang avstand. Duften er som anis eller engelsk konfekt.
  • Fargekjuke eller kanelkjuke (Hapalopilus nidulans) vokser ofte på rogn eller bjørk. Den er ettårig og brukes til garnfarging. Det finnes et marked for denne soppen. Den er giftig. Gassen som avgis når man koker garnet bør derfor ikke innåndes.
  • Chaga eller kreftkjuke (Inonotus obliquus) er en karrakteristisk art som danner svarte og brune uregelmessige utvekster på or eller bjørk. Porelaget kommer fram ett til to år etter at treet er dødt, og danner tynne lag av porer på siden av utveksten. (se artikkel om Chaga på Tromsø Soppforening).
  • Knivkjuken (Piptoporus betulinus) er meget vanlig, den vokser bare på bjørk og er ettårig. Man kan sette kniver og verktøy i kjuken, og da ruster ikke verktøyet!

Kjukeekskursjon

Fem medlemmer deltok på kjuketuren til Tønsvika, som altså ble lagt til fuktig ore- og bjørkeskog i nedre del av Tønsvikvassdraget. Skogbunnnet er preget av høgstauder, i vesentlig grad bregnene strutsevinge (Matteuccia struthiopteris) og ormetelg (Dryopteris filix-mas). Det ble funnet ni kjukearter, hvorav alle er tidligere registret i Troms.  (tabell  1) I tillegg ble det funnet ti sopparter i god vekst tross årstiden (Tabell 2).

Tabell 1:

Norske navn Latinske navn
Grovporet vinterstilkkjuke Polyporus brumalis
Seljeildkjuke Phellinus igniarius
Trompetkjuke Polyporus tubaeformis
Sølvglanssopp Chondrostereum purpureum
Knivkjuke Piptoporus betulinus
Beltekjuke Trametes ochracea
Lønnekjuke Oxyporus populinus
Labyrintkjuke Cerrena unicolor
Valkildkjuke Phellinus lundellii

Tabell 2:

Norske navn Latinske navn
Gulgrønn lærhatt Sarcomyxa serotina
Skorpelærsopp Stereum rugosum
Bladgelésopp Tremella foliacea
Vintersopp Flammulina velutipes
Fugleredesopp Nidularia deformis
Hvit rynkesopp Plicatura nivea
Gult dvergbeger Bisporella citrina
Pinnehatt Tubaria furfuracea
Stiskjellsopp Pholiota cf. spumosa
Flatklokkehatt Gallerina marginate

Comments are closed.

Proudly powered by WordPress | Theme Baskerville 2

Up ↑