Toolbar
Tromsø Soppforening
John Richard Hansen

John Richard Hansen

Tromsø soppforening arrangerte 4. mai et kort kurs om alger som nyttevekster i fjæresonen. Det ble i forkant undervist om struktur i fjæresonen, om de viktigste grønne, røde eller brune artene av alger (eller si tang og tare) som finnes i den nord-norske fjæra, om voksested for arter som har vært utnyttet tradisjonelt til dyrefôr og til føde for mennesker, og om industriell utnyttelse av tang og tare som en biologisk ressurs.

Det ble vist til Norge i dag er en storprodusent av fortykningsmiddel eller polysakkarider utvunnet av tang og tare som vokser langs vår kystlinje. Disse produktene har anvendelse i helseprodukter og biomedisin som eksempelvis bandasjer og medisinkapsler; i dagligvareindustri som stabilisator i eksempelvis iskrem, til bakevarer, og fortykningsmiddel i en rekke matvare vi benytter daglig; og innenfor teknisk industri som i tekstiltrykk, i fiskefôr, og i avstøpningsmasse og som dyrkingsmedium for bakterier og sopp innenfor medisinske fagområder. Videre har alger etter hvert fått større plass som ingredienser eller som krydder i norske matretter som supper, salater eller som stabilisatorer og fortykningsmiddel i desserter. Etterhvert har vi vel alle fått kulinariske opplevelser av sushi der alger spiller en vesentlig rolle.

Det ble videre snakket og tipset om sanking og behandling av innsamlede alger, og om langtidsoppbevaring av innsamlet materiale.
Som ellers gjelder det i fjære som på landet at det er spesielle tidsrom som er gunstig for innsamling eller høsting av ulike arter. For arter som havsalat og søl er plantene velutviklet på sensommeren, mens de fleste tareartene som bu-tare og sukkertare sankes fortrinnsvis om våre.

Bruk av tang og tare i norsk kosthold øker i takt med økt søkelys på begreper som bærekraft, sunn og kortreiste mat, og høsting som i minst mulig grad skader naturen. Da det naturlig at havets grønnsaker høstes inn og benyttes i vårt kosthold. Det er en næringsrik ressurs som gror villig langs alle kyster over hele verden.

18 ivrige personer deltok i ekskursjonen og forelesning som ble gjennomført av biologene John Richard Hansen og Jan Thomas Schwenke. Selve ekskursjonen gikk til Sydspissen på Tromsøya, i tett snødrev. Og her ble det funnet mye forskjellig tang og tare, blant annet tangdokke (som noen i dag kaller trøffeltang). Kjempegod!

På kvelden var samtlige deltagere tilstede på en festmiddag på spisestedet Skirri i Tromsø. Med ingredienser fra fjæra ble det servert en minnerik meny av en rekke havinspirerte matretter.

Er det trykt å spise tang og tare. Ta en titt på myndighetenes vurdering av dette, les her.


Heksespytt!

i Sopp
den: 09. august 2013

Heksespytt (Mucilago crustacea) er som navnet antyder ingen spiselig sopp. Dessuten er den nokså unnselig der den sitter som et hvitfarget klister på toppen av mosen i furuskogen eller henger som en klyse oppetter et grasstrå – og det besynderlige er at den lett og elegant klatrer opp på sitt foretrukne underlag. Liten og ikke spesielt tillokkende gjør at de fleste vandrer forbi, men i år er den særdeles vanlig i skogbunnen og bør ses på som en liten merkverdighet i soppskogen.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kari Riddervold 959 62 334
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo