Toolbar
Tromsø Soppforening

2017

Have 2 items


Deprecated: Non-static method K2ModelItem::getItemExtraFields() should not be called statically, assuming $this from incompatible context in /home/tromsoso/public_html/main/templates/ja_lens/html/com_k2/generic.php on line 61
mandag, 29 mai 2017 05:06

Mine sopphistorier

26. april hadde Tromsø Soppforening medlemsmøte. Ti medlemmer kom for å høre Lasse Aleksandersen sitt foredrag "Mine sopphistorier". Lasse var en av stifterne av Tromsø Soppforening og var den første lederen, - noe han var i hele 12 år. Lasse er opprinnelig fra Nesodden men har bodd i Tromsø i mange år. Han har plukket sopp i over 50 år, alene fra han var 7-8 år gammel. For Lasse er sopp først og fremst mat. God og variert mat. Han har spist så mange som 60-65 sopparter fra normlista.

Han har sine favoritter blant matsoppene. Like utenfor pallplass er spissmorkelen. Han har kun funnet en på hjemplassen Nesodden, men langt flere i Tromsø. Og sesongen starter i disse dager! Hvor finner du spissmorkel? Botanisk hage er en kjent plass. De trives i barkbed og på plener. Så da måtte det bli barkbed i egen hage, og i fjor kom den første morkelen i hagen!

På tredjeplass kommer steinsoppen. Steinsoppen er både delikatesse og matauk. I gode år kan man finne den i store mengder. Den egner seg veldig godt til tørking. Det er ikke uvanlig at den 13 etasjers tørken fylles opp etter en vellykket sopptur.

På andreplass kommer sjampinjong. Også her har Tromsø vist seg å være bedre enn hjemplassen. Sjampinjong finnes i mange varianter i Troms. Og man kan finne mye av dem! Det største eksemplaret Lasse har funnet veide 840 gram. Også sjampinjongen er fin å tørke.

Øverst på pallen kommer matsutake, kransmusserong. Matsutake er nasjonalsoppen i Japan. Den er verdens dyreste matsopp. Priser på rundt 6 000 kroner  pr. kilo er ikke uvanlig, men over 30 000 forekommer også. Og denne soppen vokser også i Troms! Matsutaken vokser i skrinn sandfuruskog, med lite mose og lyng og er en signalart for verneverdig sandfuruskog. 

Publisert i Møter og Kurs

Forfatter: Unni Vik, Post-doc, Institutt for biovitskap, Universitetet i Oslo  

Artikkel sto i Aftenposten 17. mai 2017 og gjengitt med forfatterens tillatelse. 

Sopp hindrar CO2-utslepp frå jord. Derfor bør dei inn i klimamodellane

Rett under føtene våre føregår ei mengd prosessar. Forskarar vert stadig meir klar over rolla mikroorganismar, som sopp og bakteriar, speler i mange av desse prosessane, som mellom anna i karbonlagring.

Endra klima påverkar mange av desse prosessane, og forskarar jobbar no på spreng for å forstå korleis organismar som bidreg til karbonlagring i jord vert påverka av høgare temperaturar og endra nedbørsmengder og korleis dette vil påverke karbonbalansen i jord.

Ufullstendige klimamodellar

Karbon er livet sin byggjestein. Om lag 600 milliardar tonn karbon er i omløp i levande organismar på jorda. Jord inneheld langt meir karbon enn det som finst over bakkenivå, og om jorda fungerer som netto utslepps- eller lagringsorgan avheng mellom anna av dynamikken mellom karboninput frå fotosyntetiserande planter og deira assosierte soppar og karbonutslepp frå nedbryting av organisk materiale i jord.

Foto: Unni Vik Å forstå karbondynamikken i jord, og ikkje minst rekneskapen over kva som til ei kvar tid vert lagra i jorda og kva som slepp ut i atmosfæren som CO2 er essensielt for å klare å lage gode og robuste klimamodellar.

Det høyrest ut som ei triviell oppgåve, men jord er eit av dei mest komplekse og artsrike systema me har. I dag finst det ikkje globale klimamodellar som klarar å ta omsyn til variasjonen i karbonlagringspotensialet i jord på ein tilfredsstillande måte, og dermed kan me ikkje slå fast kva som skjer med dei store karbonlagera under føtene våre når temperaturen kryp sakte, men sikkert oppover gradestokken.

Sopp hindrar CO₂-utslepp

Dei siste åra sine ganske revolusjonerande oppdagingar innan fagfelt som mykologi (sopplære) og mikrobiell økologi har blitt forbigått i tausheit i dei fleste media. Materien er tung å fordøye, men ser no ut til å hente anerkjenning blant fleire klimaforskarar.

Dei aller fleste planter lev i eit tett samliv med sopp der begge partnarane dreg nytte av samlivet. Medan planta får auka tilgang på vatn og næring gjennom soppen i jorda, sender planta karbonhaldig sukker frå fotosyntesa gjennom røtene sine og til den jordlevande soppen.

Planta kan sende opptil 25 prosent av det ho produserer gjennom fotosyntesen til sopp-partnarane sine, og det er her dei revolusjonerande oppdagingane har funne stad: karbonet som vert sendt ned blir verande i soppen.

Frå planterøtene vert nye sopptrådar stadig danna, og desse trådane kan vera vanskelege å bryte ned. Altså blir ein del av karbonet verande i jorda og lekk ikkje tilbake til atmosfæren som CO2.

Tett samliv med planter

Minst halvparten av alt karbonet i jorda på våre breiddegrader stammar frå karbon som går vegen til sopp gjennom planterøter. Men soppverda under føtene våre er kompleks.

Dei mikroskopiske sopptrådane til tusenvis av soppartar som til ei kvar tid lev i tett samliv med planter har ulike eigenskapar. Nokre av dei har vist seg å vera meir motstandsdyktige til nedbryting enn andre, og blir verande i jorda mykje lengre enn andre.

Andre sopptrådar er meir flyktige, og kan brytast ned relativt kjapt. Denne dynamikken vert viktigare for forskarar å forstå framover.

Sopp kan fungere som ein buffer mot karbonutslepp

Det finst nemleg indikasjonar på at klimaendringar kan endre soppsamfunn med sopptrådar som er vanskeleg å bryte ned til eit samfunn med sopptrådar som er lettare å bryte ned.

Per i dag ser det ut som at sopp kan fungere som ein buffer mot karbonutslepp frå jord. Med halvparten av alt karbon i jorda stammande frå samlivet mellom plante og sopp, vil endringar i soppsamfunna kunne ha store utslag på det globale karbonrekneskapen.

Må inn i klimamodellar

Neste gong du går tur i ei lynghei eller i ein skog, prøv å tenk på alt som i det stille føregår under føtene dine og på dei enorme karbonmengdene som er lagra der. Me må fortsette å forske på dei ørsmå organismane som lev under dei travle føtene våre for å få betre og meir presise klimamodellar. Fyrst då kan me starte å snakke om kva som skjer med karbonlagera i jorda under klimaendringar.

Forfatter Unni Vik

Unni Vik, Post-doc UiO

 

Publisert i Artikler om sopp

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Geir Mathiassen 92296169 
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo

Nyhetsbrev Signup

Vær informert om de seneste nyheter fra Tromsø Soppforening.