Toolbar
Tromsø Soppforening

2015

Have 3 items


Deprecated: Non-static method K2ModelItem::getItemExtraFields() should not be called statically, assuming $this from incompatible context in /home/tromsoso/public_html/main/templates/ja_lens/html/com_k2/generic.php on line 61
onsdag, 03 juni 2015 14:00

Skogens usynlige karbonpoliti

Forfattere: Mikael Ohlson, professor, NMBU og Håvard Kauserud, professor, Universitet i Oslo
Artikkel i Aftenposten 17. mars 2014 

Koblingen mellom hva som skjer i jordbunnsamfunnet og skogtrærnes opptak av karbon fra atmosfæren er mer direkte enn hva vi trodde for kort tid siden.

Steinsopp tar til seg karbon for å skape tynne nettverk av underjordiske tråder over store områder i skogen. På denne måten binder soppen store mengder karbon fra atmosfæren og lagrer det i jorden.

Skogsjord lagrer enorme mengder karbon. Tidligere har vi trodd at dette kommer fra dødt plantemateriale på jordoverflaten. Ny forskning viser at karbonet hovedsakelig kommer nedenfra jordbunnsamfunnet, og her spiller en vanlig type sopp en uventet hovedrolle.

Karbonets kretsløp og drivhusgassen CO2 er blitt aktualisert og diskutert ivrig på grunn av klimaendringer og frykt for global oppvarming. I disse diskusjonene har skogens og skogbrukets rolle vært en gjenganger. Også i dag er skog og karbonlagring et hett og kontroversielt tema, ikke minst som følge av et programinnslag på NRK1 i beste sendetid 14. januar.

Hvorfor er så skog og karbonlagring en het potet i dagens klimadebatt? Jo, til det er det to hovedforklaringer. For det første, verdens skogøkosystemer spiller en meget viktig rolle i det globale karbonkretsløpet. For det andre, meningen om hva som er klimasmart skogforvaltning er svært ulik mellom forskjellige fagmiljøer og interessegrupper.

Naturlig storskala karbonlagring
Før vi går videre er det nødvendig med noen tall og fakta for å belyse skogens rolle i karbonkretsløpet. Her er fotosyntesen den grunnleggende prosessen. På nesten magisk vis lager den fast karbonmaterie av drivhusgassen CO2, og hver eneste dag, året rundt, suger verdens skoger til seg milliontalls tonn CO2 fra atmosfæren. Over tid er enorme mengder karbon blitt lagret i skogøkosystemer. Anslagsvis er det snakk om ufattelige 1150 gigatonn i et globalt perspektiv.

 

Trærne får sollys og CO2 fra atmosfæren, som de gjør om til karbonforbindelser. Deler av disse karbonforbindelsene bruker vanlige matsopper til å lage underjordiske tråder kalt mycel. På denne måten slipper ikke karbonet ut igjen, men blir lagret i jordsmonnet.

For å illustrere størrelsen på skogenes karbonlagre kan vi nevne at det er om lag 750 gigatonn karbon i atmosfæren, og at den globale forbrenningen av fossilt brensel gir et utslipp av ca. 9 gigatonn karbon pr. år. I tropiske skoger er omtrent like mye karbon lagret i jorden som i biomassen over bakken. Mengden karbon som er lagret i skogsjorden øker markant jo lenger mot nord en kommer, og et særtrekk ved våre boreale skoger på nordlige breddegrader er at det her er lagret mye mer karbon i jorden enn i biomassen over bakken.

Til tross for at tropisk skog har et større areal enn boreal skog, er karbonlagret langt større i den boreale skogen enn i den tropiske, ca. 560 mot 430 gigatonn. Forklaringen til dette ligger bokstavelig i jorden. Svære mengder karbon er nemlig lagret i boreal skogsjord, og opp mot 85 prosent av karbonlagret i boreal skog ligger i jorden.

Ferske karbohydrater
Tidligere har vi trodd at det meste av det underjordiske karbonet stammer fra dødt plantemateriale på jordoverflaten, for eksempel barnåler, løv og greiner, som over tid blir til organisk materiale (humus) i jorden gjennom biologisk nedbrytning. Ny forskning viser dog at en oppsiktsvekkende stor del av karbonet i skogsjorden kommer fra ferske karbohydrater som blir produsert gjennom trærnes fotosyntese. Via røttene transporterer treet karbon og energi direkte fra atmosfæren og ned i skogsjorden.

Her er det i sin tur et stort og artsrikt samfunn av sopp og andre mikroorganismer som har fotosynteseproduktene fra trærne som energikilde. Koblingen mellom hva som skjer i jordbunnsamfunnet og skogtrærnes opptak av karbon fra atmosfæren er mye mer direkte og tettere enn hva vi trodde for kort tid siden. Dette er en meget viktig innsikt fordi det har vist seg at den boreale skogen lagrer store mengder karbon over tid takket være intrikate samspill mellom ulike typer sopp i jordbunnsamfunnet.

Usynlig karbonpoliti
I boreal skogsjord er ulike råtesopp de viktigste nedbryterne og de motvirker akkumulering av karbon gjennom å frigi CO2 til atmosfæren. En annen meget viktig type sopp er mykorrhizasopp (sopprot). Blant disse finner vi våre mest elskede matsopper, for eksempel kantarell, piggsopp og steinsopp. Mykorrhizasopp lager utstrakte underjordiske nettverk av tråder, såkalte mycel, som er så tynne at de vanligvis ikke er synlige for det blotte øye. Mykorrhizasoppenes mycel virker som et underjordisk internett som fysisk lenker sammen røtter av trær og andre planter over store områder i skogen.

 

 

 

 

 

 

Også kantarellens underjordiske nettverk av tråder gjør sitt for å binde fast karbon i jorden. Samtidig gir nettverket skogens trær og planter et effektivt opptak av næring. Foto: Per Marstad. 

Mykorrhizasoppenes mycel hjelper plantene med opptak av næring. Gjennom sin størrelse og omfattende utbredelse i jorden gir soppmycelet trær og andre planter mulighet til å ta opp næring fra et langt større jordvolum enn hva som ville være mulig uten sopp. Som motytelse får soppen energi i form av ferske karbohydrater fra plantenes fotosyntese.

Over tid kanaliseres følgelig store mengder karbohydrater ned i jorden og gjøres der om til mycel. Dette har vært godt kjent i lang tid, men nye forskningsresultater, som er publisert i prestisjetunge tidsskrifter som Science og Nature, viser at mycelet er rikt på karbonforbindelser som er meget vanskelige å bryte ned. Når mycelet en gang dør, blir mye igjen i skogsjorden. Ikke engang råtesoppene klarer å bryte ned alle restene av mykorrhizasoppene. Karbonlagret i boreal skog bygges altså i stor grad opp nedenifra, og ikke kun ovenfra, slik vi tidligere har trodd. Formulert på en enkel måte kan vi si at mykorrhizasoppen er skogens usynlige karbonpoliti, fordi den setter fast karbon fra atmosfæren i jorden.

Klimasmart skogbruk
Et på lang sikt klimasmart skogbruk forutsetter at skogen tar opp mer karbon fra atmosfæren enn hva den selv og dens produkter, for eksempel papir, byggematerialer og biobrensel, frigir til atmosfæren. På bakgrunn av størrelsen av karbonlagret i boreal skogsjord trenger vi mer kunnskap om hva som egentlig skjer under jordoverflaten. Den nye kunnskapen om mykorrhizasoppens rolle bør få konsekvenser for hvordan skogene skal forvaltes videre.
Flatehugst gir råtesoppene et overtak på mykorrhizasoppene, og fordi råtesopp frigir CO2 til atmosfæren gjennom nedbrytning, kan resultatet bli et netto tap av karbon fra skogen. Det er også sannsynlig at tilførsel av nitrogen, for eksempel gjennom skogsgjødsling, fører til at råtesopp blir mer konkurransedyktig enn mykorrhizasopp, og igjen vil dette resultere i et netto tap av karbon fra jorden.
Den nye forskningen tyder altså på at det å la skog stå og bli gammel, for å gi den mulighet til å lagre store mengder karbon i jorden, er en god idé hvis man ønsker en skogforvaltning som er klimasmart på lang sikt. På kjøpet vil vi bevare biologisk mangfold.

 

 

 

 

Publisert i Artikler om sopp
onsdag, 03 juni 2015 04:00

Aktiviteter sesongen 2015

Styret i Tromsø Soppforening har planlagt en rekke aktiviteter kommende sesong. Her er en foreløpig oversikt. Mer informasjon vil komme etterhvert. Følg med på websiden og FB for mer informasjon! 

Gjennomgang av normliste, rutiner for soppkontroll
20. august. Styret, pluss alle soppsakkyndige. Rutiner for soppkontroll, rapportering, samt gjennomgang av normliste.

Soppkontroller søndager klokken 16 - 18 på Tromsø museum
23. august 
30. august 
6. september 
13. september

Soppturer onsdager klokken 18-20
26. august – Charlottenlund (Tromsøya) 
6. september (Soppens dag) - Folkeparken 
9. september – Finnvika

Soppkurs for fremmedspråklige
5. september (dagen før Soppens Dag). Sopptur til Finnvika, teori og smaking på Marinbiologisk stasjon 

Soppens dag
6. september. Soppens dag arrangeres på Tromsø Museum. Velkommen til guidet sopptur ledsaget av soppsakkyndige fra Tromsø Soppforening klokka 14:30. Det blir det stor sopputstilling og soppkontroll under hele arrangementet fra klokken 14.00 – 18.00. Arrangementet passer godt for barnefamilier.

Barnas Matfestival på Holt 
Sett av søndag 20. september. Da arrangeres Barnas Matfestival. Den inngår i Forskningsdagene, og er et arrangement i samarbeid med 4 H, Bioforsk og UiT. Hovedtema i år er MAT. 

Sopptur for medlemmer
Kom gjerne med forslag til hvor, når og hvordan! 

Sopptakkefest
Mulig dato er 22. oktober. Oppsummering av årets sesong og medlemsfest.

 

 

 

Publisert i Soppkontroll
tirsdag, 02 juni 2015 16:00

Morklene er her!

Spissmorkelsesongen er her for fullt i Troms. En fantastisk god matsopp! Sørpå har de plukket spissmorkler i flere uker allerede. Flere medlemmer av Tromsø Soppforening har lagt ut bilder av fangsten på facebook i den nyopprettede facebookgruppa Soppfunn i Tromsø. Denne gruppa er kun for medlemmer av Tromsø Soppforening. Meld deg inn i Tromsø Soppforening om du enda ikke har gjort det!

Sandmorkelen vokser ikke her nord, men de færreste av oss begrenser sopplukking til Nord-Norge. I Sør-Norge har det vært store forekomster av sandmorkel denne våren. Sandmorkel inneholder toksinet gyromitrin. Forsøk har vist at gyromitrin kan akkumuleres i kroppen. Forgiftning kan forekomme under bearbeiding av soppen, men de fleste forgiftninger forekommer etter inntak av sandmorkel. Sandmorkel har tidligere blitt brukt som matsopp etter forvelling eller tørking. Selv bearbeidet sandmorkel kan inneholde noe gyromitrin, og soppen frårådes å brukes som matsopp.

Hvis du vil vite hvordan morkler vokser, kan du se denne filmen på YouTube: http://www.outdooroverload.com/life-cycle-morel-mushroom-one-minute-time-lapse-video/

Foto: Sandmorkel i sørnorsk barskog; typisk voksested

Fotograf: naTournor

Publisert i Artikler om sopp

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Geir Mathiassen 92296169 
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo

Nyhetsbrev Signup

Vær informert om de seneste nyheter fra Tromsø Soppforening.