...Rosa køllesopp ...Rosa køllesopp Foto: Hanne Werner
28 apr 2014

Rosa køllesopp Clavaria rosea Dalman: Fr. – en sjelden rødlisteart med ny norsk nordgrense.

Artikkelen ble utgitt i Polarflokken 2009. 31 (1): 3-9.

Forfattere: Geir Mathiassen 1) Alfred Granmo 1) Edith Ramberg 2) Hanne Werner 3)  Per Marstad 4)

1) Seksjon for naturvitenskap, Tromsø Museum, Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø; e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
2) Øvre Tollevikv. 9 B, 9511 Alta; e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
3) Nordre Strandvej 86 C, DK-3000 Helsingør, Danmark; e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
4) Postmannsveien 7, 3122 Tønsberg; e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

ABSTRACT

Clavaria rosea is a rare and red-listed species in Norway. It was recorded for the first time in Norway in 1974 at a roadside at Grane, Nordland county. This was the northernmost find of Clavaria rosea in Norway for the next 23 years. In 1997 the species was located about 100 km farther north, in Rana in Nordland county, where it was refound in 2000. The latest record from Nordland is Vefsn, 2004. In August 2006 the species was noticed for the first time from Finnmark county:  in Talvik close to Alta town, several hundred km north of the localities in Nordland. There, a single cluster of fruitbodies emerged at the margin of a path running through a calciphilous birch wood.

INNLEDNING

Våren 2006 kontaktet Anna-Elise Torkelsen (Lillemor) førstemann i forfatterkollegiet (GM) fordi den danske ”Foreningen til Svampe-kundskabens Fremme” (heretter kalt Svampe-foreningen) skulle arrangere en ekskursjon til Finnmark. De ville gjerne ha kontakt med noen som kjente til området ved Alta og mot Hammerfest. Jeg spurte Edith Ramberg i Alta om hun kunne tenke seg å være denne kontaktpersonen, og det ville hun mer enn gjerne. Jeg formidlet så kontakt mellom Edith og Hanne Werner i Svampeforeningen, som allerede i lang tid hadde vært i gang med planlegging av turen.

Bakgrunnen for at de ønsket å reise til Finnmark var Hannes begeistring for dette området. Hun hadde nemlig besøkt sin gudsønn Sofus Olsen og hans familie i Hammerfest flere ganger tidligere, hver gang i slutten av august, og hun hadde alltid funnet eventyrlig store mengder av sopp der. I tillegg var det interessant for henne å oppdage at det var så få som samlet inn og spiste sopp i Hammerfestområdet, og at dette heller ikke var noen tradisjon blant samene. Hanne syntes dette var litt merkelig, for i Helsingør, der hun bor, var det svært mange som sanket matsopp.

I begynnelsen av september 2005 ledet Hanne en sopptur i nærheten av Helsingør. Der hadde det da ikke regnet på hele seks uker, så alt var tørt, og de fant svært lite sopp. På slutten av turen, mens de drakk kaffe ved en gammel vannmølle, fortalte Hanne at hun to uker tidligere hadde funnet store mengder sopp i Nord-Norge. Hun fremhevet også den vakre naturen der, og spurte så om Svampeforeningen kanskje kunne være interessert i en ekskursjon til Finnmark. Mange syntes om dette, og Hanne ble bedt om å planlegge en slik tur med tanke på 2006. Svampeforeningen hadde nesten hvert år arrangert en utenlandsreise for foreningens medlemmer, og turen til Finnmark ble raskt godkjent av foreningens styre.

Nå kjente jo Hanne ikke til så mange gode sopplokaliteter i Finnmark, og hun ønsket derfor å komme i kontakt med noen soppfolk der, og aller helst i Hammerfest- og Alta-området. Hun traff imidlertid Lillemor i Danmark da Svampeforeningen feiret sitt 100 årsjubileum. Hanne spurte da om hun kunne hjelpe henne med dette. Da Lillemor kom tilbake til Oslo tok hun kontakt med meg, og som nevnt ovenfor, formidlet jeg så kontakten mellom Hanne og Edith.

Hanne og Edith utvekslet flere e-poster om praktiske ting og om gode sopplokaliteter, og de fikk god kontakt med hverandre. Dette resulterte i at Hanne ønsket å komme til Alta noen dager før de andre i foreningen, bl.a. for  å orientere seg i området, og for å besøke lokaliteter som Edith anbefalte dem.

Hanne bodde hos Edith og Hermann, de eneste medlemmene i Alta Soppforening som fremdeles bor i Alta, og det var meget koselig å få besøk av en slik kjempetrivelig og spennende dame. Hva gjør man når det er helg og man har besøk av en slik "soppdame"? Jo, man drar selvsagt på tur til det mest spennende soppstedet man vet om, nemlig "Trollskogen". Edith var glad for å kunne dele dette spennende området med en annen som hadde samme interesse.

ROSA KØLLESOPP I FINNMARK

Det var et nydelig vær, og alt lå til rette for en fin dag. Like etter at de var kommet til Talvik, vest for Alta, og hadde startet på turen langs skogsveien mot Trollskogen, oppdaget Hanne noe smått og lysende rosa i veikanten. Hun tenkte at dette var nok noe til en Barbiedukke, eller hårpynt, som en liten pike hadde mistet. Da hun kom nærmere, oppdaget hun at det var en køllesopp (Clavaria). Soppene var meget lett å få øye på, der de stod og skinte i kanten av skogsveien. Hun ble helt betatt av den skjønne fargen, og ropte til Edith: "Hva er dette?" Ingen av dem hadde sett denne arten tidligere, og de visste derfor ikke hva det var. Imidlertid syntes Edith å huske at hun tidligere hadde sett noe som lignet i "Svampar", men denne boka hadde hun ikke med seg på turen.

Edith fortalte at det var en merkelig opplevelse å finne denne soppen, med en såpass uvanlig farge. En slik rosafarge hadde hun tidligere bare sett på blomster, for eksempel hos fjelltjæreblom (Viscaria alpina), som det finnes mye av på kobberholdig grunn i Kåfjord. Hos Hanne steg pulsen. Hun beskrev funnet som både en førstegangsopplevelse og en betagende skjønnhetsopplevelse, men visste ennå ikke at dette var en sjeldenhet i Norge.

De beundret soppene, fotograferte dem, og Hanne registrerte funnstedet med sin nye GPS.

Deretter gikk turen videre til Trollskogen for å se hva annet spennende de kunne finne, for ifølge Edith, var det ingen andre steder at soppene hadde slike flotte og sterke farger som i Trollskogen! På hjemveien kikket de igjen på den vakre, rosa køllesoppen. De hadde en fantastisk dag. En slik dag som gjør at det er godt å leve.


 Fig. 1. Rosa køllesopp Clavaria rosea. Finnmark: Alta: Talvik, 19.08.2006. Foto: Hanne Werner.

Neste dag overførte Edith soppfotoene til meg, og de viste tydelig nok at det var snakk om rosa køllesopp Clavaria rosea (fig. 1). Soppen er sjelden, og i tillegg rødlistet, og har tidligere ikke vært funnet så langt nord. Det var altså et svært interessant funn. Dessverre var det ikke tatt belegg av soppen. Det kunne imidlertid Per Marstad og jeg sørge for. Vi skulle starte fra Tromsø og kjøre nordover mot Alta bare et par dager senere. Edith hadde allerede sendt oss en meget detaljert beskrivelse av hvor soppen ble observert og fotografert, og det skulle derfor ikke bli noe problem å finne denne karakteristiske arten igjen. I tillegg hadde vi jo begge to vært på den samme lokaliteten tidligere år. Det var nemlig på den samme skogsveien vi i 2004 fant vårtrevlesopp Inocybe erubescens (Mathiassen et al. 2005).

Samme helg som funnet av rosa køllesopp ble gjort i Talvik, var det samlet mange soppinteresserte i Tromsø. Første del av kurset for utdanning av soppsakkyndige ble arrangert helga 18.–20. august, og kursdeltakerne var fra omtrent hele Nord-Norge. Per Marstad var engasjert som foreleser, og flere soppsakkyndige fra Tromsø hjalp til med både tilrettelegging og undervisning på kurset. Etter kurset skulle det arrangeres en sopptur nordover til Alta. Turen var et tilbud til samtlige medlemmer i Tromsø Soppforening, men det var bare Per Marstad og jeg som startet på denne reisen (mandag 21. august).

På turen nordover til Alta stoppet vi på mange lokaliteter, og gjorde flere fine soppfunn.

Turen tok to dager, og vi kom oss derfor ikke til Talvik før onsdag 23. august. Vi begynte straks å lete etter rosa køllesopp, men fant den ikke, til tross for at vi godt visste hvor den skulle stå (Fig. 2). Vi trålte lokaliteten mange ganger fram og tilbake, og det så ut til at vi bare måtte gi opp å finne den.

Hva var egentlig årsaken til at soppen nå var blitt borte? Den måtte enten ha blitt spist av dyr, eller kanskje plukket av noen på grunn av sin vakre farge, – eller hadde den kanskje bare gjort seg ferdig med å spre sine sporer, og var nå gått tilbake til naturen? Mens vi grunnet på dette, bestemte vi oss for å gjøre et siste forsøk, og plutselig var den bare der.

Funnet var et resultat av iherdig leting og en god del flaks, fordi soppen lignet så absolutt ikke på noen av de fotografiene som Edith hadde sendt til meg. Da vi omsider fant soppen, var den skrumpet nesten helt inn, blitt veldig liten, og hadde i tillegg mistet mye av den nydelige rosa fargen. Da vi så til slutt kunne ta opp de uanselige restene, skjønte vi godt hvorfor det gikk så lang tid før vi fant den. De innskrumpa individene gikk nærmest i ett med vegetasjonen, og å finne noe slikt var nærmest som å lete etter en nål i en høystakk, men vi fant den!

Vi har ofte hørt ordene ”flaks" og "tilfeldig” brukt ved funn av sjeldne planter og sopp, og vi innrømmer gjerne at det var tilfelle ved funnet av rosa køllesopp. Det var jo også litt tilfeldig at Edith og Hanne dro på tur til Trollskogen akkurat denne helga, på rett tidspunkt for å finne arten. Det ser ut til at soppen har nokså kort fruktifiseringstid. Hadde de kommet noen få dager senere, ville de ganske sikkert ikke observert den, og norsk nordgrense ville fortsatt vært Rana i Nordland.

Deretter gikk turen vår videre til Trollskogen for å se hva annet spennende vi kunne finne, for det er ikke bare Edith som syns at Trollskogen er en spennende plass. Det syns vi også.

LITT OM ROSA KØLLESOPPS UTSEENDE OG ØKOLOGI

Fruktlegemene er enkle, i små tuer, kølleformet, sprøe, rosenrøde til rødlilla, 2–7 cm høye og 2–5 mm tykke. Topp avrundet eller tilspisset.

Kommentarer: Noen av soppene hadde avrundet topp, slik beskrevet for Clavaria rosea var. subglobosa i Ryman & Holmåsen (1984: 121). Denne soppen skal nå hete C. incarnata Weinm., og med funn fra bare to lokaliteter i Norge er den enda sjeldnere enn rosa køllesopp (Brandrud et al. 2006, Norsk SoppData-base 2007). Disse to artene er nokså like, men er dog lett å skille mikroskopisk. Clavaria incarnata har bøyler, og oftest bredt ellipsoide sporer 6.5-10 x 3.5-6 μm. Rosa køllesopp har ikke bøyler, og har ellipsoide sporer 5-8 x 2.5-3.5 μm (Hansen & Knudsen 1997:248). Soppen fra Talvik har ikke bøyler, og sporene stemmer med de angitt for rosa køllesopp, 6-8 x 3-4 μm.

Rosa køllesopp forekommer i kalkrike, relativt tørre naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, og er også funnet på mineral- og kalkrik jord med kortvokst vegetasjon, bl.a. i veikanter (Brandrud et al. 2006). I Talvik ble den funnet i lavvokst vegetasjon, langs skogsveien som går gjennom den åpne og kalkrike bjørkeskogen i retning av Trollskogen.



Fig. 2. Lokaliteten til rosa køllesopp Clavaria rosea. Finnmark: Alta: Talvik, 23.08.2006. Foto: Geir Mathiassen. / The locality at Talvik with Clavaria rosea.

 
UTBREDELSE

Første funn av rosa køllesopp i Nord-Norge ble gjort i 1974 i Grane kommune i Nordland fylke. Dette var også det første funn av arten i Norge, og det nordligste funn i landet i 23 år, inntil den i 1997 ble funnet i Rana kommune, ca. 100 km lenger nord. Der ble den også funnet i 2000. I 2004 ble arten funnet i Vefsn kommune, i den sørlige delen av Nordland (Norsk SoppDatabase 2007).

I Nord-Norge mangler det ennå funn av rosa køllesopp i Troms. Men vi er nokså sikre på at den også vokser der. I Finnmark er den bare funnet på én lokalitet, mens den i Nordland er funnet på tre forskjellige lokaliteter, i tre forskjellige kommuner (Grane, Rana og Vefsn). De tre funnene fra Rana ser ut til å være gjort på samme lokalitet (Norsk Sopp- Database 2007). Rosa køllesopp må regnes som sjelden her nord.  

I Midt-Norge er rosa køllesopp bare kjent fra en lokalitet i Nord-Trøndelag, mens det er gjort ni funn av den i Sør-Norge. Den er funnet i Akershus, Oppland og Rogaland, men må betraktes som nokså sjelden i Sør-Norge også (fig. 3). Der er rosa køllesopp kjent fra bare en lokalitet i Akershus og en i Rogaland, mens de syv andre funnene er gjort i Oppland. Alle disse funnene er gjort i den sørlige delen av fylket, og seks av funnene er faktisk gjort i samme kommune, Vestre Toten (Norsk SoppDatabase 2007).


 
Fig. 3. Rosa køllesopp Clavaria rosea i Norge 2007.   = Nyfunn 2006. Copyright (kilder og grafikk): Norsk SoppDatabase 2007. / Distribution of Clavaria rosea in Norway as of 2007.   = New find 2006.
 

Rosa køllesopp er blant de rødlista soppartene i Norge, og er ført opp under truethetskategori ”VU” (Vulnerable/ Sårbar) hos Bendiksen et al. (1997) og i Norsk Rødliste 2006 (Brandrud et al. 2006). I følge Bendiksen et al. (1997) er rosa køllesopp sjelden både i Sverige og i Danmark, og i Tyskland betraktes den som utryddingstruet.

Rosa køllesopp er en karakteristisk og iøynefallende sopp, og er en art som vi spesielt vil være på utkikk etter her nord i de nærmeste årene.

Hvordan gikk det så med ekskursjonen for den danske Svampeforeningen til Finnmark? Jo, deltakerne hadde visstnok noen fantastiske dager der nord. Noe av dette beskriver Hanne på følgende måte: ”På turen med Svampeforeningen lavede vi hver dag enten svampesuppe eller -stuvning til lunch i vores medbragte wok. Vi var på Nordkapp i strålende sol, varme og stille, så at vi sad bare i T-shirts på plateauet og så ud over det blanke, lyseblå Barentshav, mens vi spiste vore madpakker. Vi gik rundt i en rigdom af Altaskifer, og vi så vores ældste kulturminder, de smukke helleristninger i Alta. Ja, Finnmarken er et af de skønneste steder på jorden. Jeg gik bare fra den ene store oplevelse til den anden i de 10 dage jeg var i Finnmarken, og det var flere gange hver dag, at mit hjerte bankede stærkere ved et syn, en lugt eller en smag af noget nyt og dejligt.” En artikkel om denne turen er trykt i Svampe, som er Svampeforeningens tidsskrift (Thorbek & Werner 2007).

Lokaliteter i Nord-Norge for rosa køllesopp

Nordland: Grane: Grane S for Vefsna, N for Halling, i veikant, UTM (ED50): VN 38 67, 29. sept. 1974, Kjærem & Aune (TRH). Rana: Mo, på Mjølan, i veikant, UTM (WGS84): VP 62 56-57, 24. & 31. aug. 1997, M. Priesemann (TRH). Rana: Mo, på Mjølan, UTM (WGS84): VP 62 56-57, 4. sept. 2000, S. Dahlberg (O). Vefsn: Forsheim, slåtteeng, UTM (WGS84): VP 3444 2843, 16. sept. 2004, G. Gaarder & B.H. Larsen (O).

Finnmark: Alta: Talvik, i veikant, Kart 1835 II, UTM (WGS84) EC 73852 71218 (41 m o.h.), 23. aug. 2006, G. Mathiassen & P. Marstad (TROM).


LITTERATUR

Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T.E. & Jordal, J.B. 1997: Truede og sårbare sopparter i Norge – en kommentert rødliste. Fungiflora. Oslo.
Brandrud, T.E., Bendiksen, E., Hofton, T.H., Høi-land, K. & Jordal, J.B. 2006: Sopp Fungi. – I: Kålsås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.): Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Trondheim.
Hansen, L. & Knudsen, H. (red.) 1997: Nordic Macromycetes Vol. 3. Heterobasidioid, Aphyl-lophoroid and Gastromycetoid Basidiomyce-tes. Nordsvamp, København.
Mathiassen, G., Granmo, A. & Marstad, P. 2005: Vårtrevlesopp Inocybe erubescens – en sjelden rødlisteart med ny nordgrense i Norge. Polarflokken 29 (1–2): 25–29.
Norsk SoppDatabase. 2007: Naturhistoriske Museer og Botanisk Hage, Universitetet i Oslo:
    www.nhm.uio.no/botanisk/sopp.
Ryman, S., & Holmåsen, I. 1984: Svampar. En fält-handbok. Interpublishing, Stockholm.
Thorbek, S. & Werner, H. 2007. Svampetur til Nord-kalotten. Svampe 55: 1-3.






 

 

 

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Sist redigert tirsdag, 29 april 2014 21:10

Skriv en kommentar

Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kari Riddervold 959 62 334
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo