...Rhynchostoma minutum. Ved Iškorasjohka i Anarjohkas øvre dalføre, 19.8.2010. Scale bar = 200 μm. ...Rhynchostoma minutum. Ved Iškorasjohka i Anarjohkas øvre dalføre, 19.8.2010. Scale bar = 200 μm. Foto: Einar Timdal
25 des 2013

Rhynchostoma minutum (Ascomycota), en særegen og sjelden sekksporesopp i Norge.

Artikkelen har vært publisert i Agarica 2013, vol. 33: 87-91.

Forfattere: Geir Mathiassen, Alfred Granmo, Seksjon for naturvitenskap, Tromsø Museum - Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø

Kontakt: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

SAMMENDRAG

Makroskopisk er Rhynchostoma minutum P.Karst. (Eurotiomycetes, Rhynchostomataceae) ganske eiendommelig ved at de lange ostiolehalsene er så kraftig rødfargede i toppen at det nærmest ligner gloen på en sigarett. Trolig er fargen viktig for å tiltrekke seg insekter. Arten er sjelden i Norge. Det første, og ennå nordligste funn, ble gjort i Kvænangen i Troms i 1981. Senere ble to nye funn gjort i Rana i Nordland i 1987 og 1989. Helt til nylig var disse funn de eneste fra Norge. Denne artikkelen omtaler et fjerde funn i 2010, nemlig fra Iškorasjohka i Anarjohkas øvre dalføre i Finnmark. I tillegg rapporterer vi Arthropycnis praetermissa som ny for Norge. Dette er anamorfstadiet til Rhynchostoma minutum, og lokaliteten er den nordligste kjente for anamorfen i Fennoskandia.

English title: Rhynchostoma minutum (Ascomycota),a peculiar and rare ascomycete in Norway

KEY WORDS
Arthropycnis praetermissa, Ascomycota,distribution, ecology, Eurotiomycetes, Norway, Rhynchostoma minutum, Rhynchostomataceae

ABSTRACT
Rhynchostoma minutum P. Karst. (Eurotiomycetes, Rhynchostomataceae) is macroscopically very peculiar in having ascomata with a remarkably strong red colour at the apex of its long ostioles, almost resembling a cigarette glow. It is suspected that this colour may play a role in insect attraction. The species is rare in Norway. The very first and northernmost record was from Kvænangen in Troms County in 1981. Two new finds were later recorded from Rana in Nordland County in 1987 and 1989. Until recently those were the only finds from Norway. This paper records a fourth find of the species, from Iškorasjohka in the upper, southern part of the Anarjohka river valley in Finnmark County in 2010. In addition, we report Arthropycnis praetermissa O. Const. as new to Norway. This is the anamorph of R. minutum, and the record represents the northernmost find of it in Fennoscandia.

NØKKELORD
Arthropycnis praetermissa, Ascomycota, Eurotiomycetes, Finnmark, Rhynchostoma minutum, Rhynchostomataceae, utbredelse, økologi

INNLEDNING
I august 2010 fant vi Rhynchostoma minutum ved Iškorasjohka i Anarjohkas øvre dalføre, Karasjok kommune (Fig. 1). Den vokste på en død, morken stamme av grønnvier Salix phylicifolia. Området bestod av høgstaudebjørkeskog og bjørk-viersumpskog nært en bekk som renner ut i Iškorasjohka. Funnet ble gjort i forbindelse med det 2-årige prosjektet ”Sekksporesopper i Finnmark” (se Mathiassen og Granmo 2012). Anarjohkas øvre dalføre er et tørt, kontinentalt strøk, og var ett av de tre distriktene vi undersøkte i Finnmark. De øvrige var Oksevågdalen på Nordkynhalvøya i Lebesby kommune, et kystnært område i Norges nordligste skog,og omegnen i bunnen av Altafjorden og Kåfjorden i Alta kommune, et fjorddistrikt med optimale vekstforhold.

 Mange fine funn ble gjort på disse tre stedene i Finnmark i løpet av prosjektperioden, med flere nye arter for Norge, og noen nye også for vitenskapen. Funnet av Rhynchostoma minutum vil vi likevel anse som litt av et høydepunkt blant alle funn. En av oss (GM) fant arten som ny for Norge i 1981, og gjorde to funn til av den noen år senere. Derfor har han hatt et spesielt forhold til akkurat denne arten, og har bevisst lett etter den i over 20 år uten å finne den på nytt før nå senest, altså i 2010. Makroskopisk er soppen vakker og særegen med sine lange ostiolehalser som er sterkt rødfarget i toppen. GM har tidligere vist bilder og fortalt om den til mange, og etterlyst den både på forelesninger og i populærforedrag om sopp, men uten resultat. Arten er nok temmelig sjelden,  og funnet i Anarjohkas øvre dalføre er det første fra Finnmark.

BESKRIVELSE

Peritekiene er 0,15–0,3 mm brede, spredtvoksende, oftest noe nedsenkede i veden, sorte og tilnærmet kuleformede, med 0,6–0,9 mm lang, sylindrisk og ofte noe bøyd ostiolehals, som er fortykket og rødfarget øverst. De er dekket av et 10–30 μm tykt, hyalint lag. Aski er 26–33 × 5–8,6 μm, énveggete (unitunikate), inamyloide, kølle- eller sekkformede og kortstilkede. De er tallrike, og de forslimer lett. Parafysene er 80–100 × 1–2 μm, trådformede (filiforme) og septerte. Askosporene er 8–11 × 3,5–5 μm, og ligger enten i to rekker (biseriate), eller er sammenklumpet i askus. De er bredt ellipsoide, ofte med tilspissede ender, 2-cellede, lysebrune til brune, med spiralstilte ribber (Fig. 2). Se Karsten (1873), Müller og von Arx (1962) og Mathiassen (1993) for mer utfyllende beskrivelse.

DE FØRSTE FUNN I NORGE

Det første funnet av Rhynchostoma minutum i Norge ble gjort i Kvænangen i Troms i 1981. Arten vokste på morken ved av svartvier Salix myrsinifolia ssp. myrsinifolia (Mathiassen 1989). Senere ble to nye funn gjort i Rana i Nordland. De to funnene der var også på morken ved av svartvier (Mathiassen 1993). Disse tre funnene var de eneste kjente fra Norge til august 2010, da arten ble funnet i Finnmark.

ØKOLOGI

I Norge er Rhynchostoma minutum hittil bare funnet på vier Salix, men arten er også angitt fra bjørk Betula, einer Juniperus (Müller og von Arx 1962), og osp Populus (Eriksson 2009). Alle rapporterte funn er på gammel ved. Både i de norske kollektene, og i dem som GM tidligere har undersøkt fra Sverige og Finland (se Mathiassen 1989, Mathiassen 1993), var veden nokså morken, og arten synes være en sekundær saprofytt. Anarjohkas øvre dalføre er et tørt, kontinentalt strøk, men området der vi fant soppen var fuktig og bestod av høgstaudebjørkeskog og bjørk-viersumpskog nært en bekk. De tre andre funnene av arten ble også gjort i løvskog i nærheten av elv eller bekk.

UTBREDELSE
Etter det vi vet, er Rhynchostoma minutum i Europa hittil bare kjent fra Norge, Sverige og Finland (Fig. 3). Arten er vidt utbredt i dette området, men likevel bare med få funn. I tillegg til de fire norske lokalitetene synes det bare gjort noe over 10 funn til sammen i de to øvrige landene. Selv om arten nå også er funnet i Finnmark, er funnet fra Kvænangen i 1981 fremdeles det nordligste i Norge, og for så vidt i verden. Arten er også kjent fra den sørlige halvkule, nemlig fra New Zealand, med mange funn der på 1980-tallet (Constantinescu og Tibell 1992). Denne disjunksjonen er
neppe reell, fordi arten også er observert flere andre steder i verden (Tibell pers. medd.).

KOMMENTARER
Typisk for Rhynchostoma minutum er den lange ostiolehalsen, fortykket og rødfarget i toppen, og de 2-cellede, lysebrune sporene med spiralløpende ribber. Substratøkologien viser at den foretrekker gammel, morken, naken ved. Askosporer med nesten samme ornamentering finner vi også hos enkelte lav, for eksempel hos orenål Calicium adaequatum Nyl., breinål C. adspersum Pers., rødhodenål C. salicinum Pers., og Cyphelium sessile (Pers.) Trevis. (Tibell 1975, 1999). Dette anser Yue og Eriksson (1986) som påfallende. Eriksson (pers. medd.) nevner at det kanskje er snakk om en parallellutvikling, siden man finner den samme ornamenteringen hos enkelte arter lav, men kan godt mangle hos andre arter i samme slekt. Karakteren kan ikke relaters til slektskap her, for vi vet at Rhynchostoma (Eurotiomycetes) og Calicium (Lecanoromycetes) systematisk står nokså langt fra hverandre (Lumbsch og Huhndorf 2010).

Ellers er det interessant at Rhynchostoma minutum trolig er avhengig av insekter for å kunne spre sine sporer. Aski oppløser seg i fruktkroppen, og modne sporer presses opp gjennom ostiolehalsen og samles i eller omkring den rødfargede toppen. Ifølge Ove Eriksson er rødfargen trolig viktig for å tiltrekke seg insekter (se Lee et al. 2003). Også hos R. proteae S. Lee & Crous fra Sør-Afrika, som vokser på visne blomsterhoder til Proteaarter, ser insekter ut til å ha betydning i sporespredningen. Men det er ukjent hvilke insekter som eventuelt opptrer som vektorer (se Lee m. fl. 2003), og det gjelder også for R. minutum. Slike observasjoner må jo gjøres på stedet, og det krever tid og ressurser.

Det er beskrevet 26 arter og én varietet i slekta Rhynchostoma (MycoBank 2013), men det er usikkert hvor mange av dem som rettmessig hører til i Rhynchostoma. Vi vet at R. rubrocinctum P. Karst. betraktes som synonym til R. minutum (Müller og von Arx 1962, Mathiassen 1989, 1993), og at noen arter er overført til andre slekter, bl.a. Rhynchostoma lageniforme Teng. Det gyldige navnet for denne er Astrosphaeriella lageniformis (Teng) J.Z. Yue & O.E. Erikss. (Yue og Eriksson 1986).

Slekta Rhynchostoma har vært plassert i flere forskjellige familier, blant annet i Diatrypaceae (Müller og von Arx 1962), Boliniaceae (Barr 1990), Trichosphaeriaceae (Eriksson 1984, 1999, Hawksworth m. fl. 1995), og sist i Rhynchostomataceae (Winka og Eriksson 2000, Eriksson m. fl. 2001). Sistnevnte familie ble beskrevet av Winka og Eriksson (2000), og den omfatter hittil bare denne ene slekta Rhynchostoma. Familien er nå plassert blant flere andre familier med usikker systematisk plassering (familiae incertae sedis) i underklassen Chaetothyriomycetidae (Eurotiomycetes) av Lumbsch og Huhndorf (2010).

ARTHROPYCNIS PRAETERMISSA
Det imperfekte, ukjønnede anamorfstadiet til Rhynchostoma minutum ble påvist for vel 20 år siden, først i kulturer fra artens askosporer. Dette er en svart pyknidiesopp, ca. 0,1 mm stor, som viser seg å ikke være helt sjelden i naturen heller, i tilknytning til sekksporestadiet. Den ble beskrevet som ny slekt og art under navnet Arthropycnis praetermissa O. Const. (Constantinescu og Tibell 1992). De søkte etter imperfektstadiet på alle kollekter bestemt som R. minutum og R. rubrocinctum ved herbariet i Uppsala (UPS), og fant det på flere av de svenske kollektene. Dessuten på Karstens finske kollekt fra Mustiala (isotype av R. minutum), og på mange av innsamlingene fra New Zealand (se Constantinescu og Tibell 1992).

Denne pyknidiesoppen (Fig. 4) ble også konstatert i vår kollekt av Rhynchostoma minutum fra Iškorasjohka i 2010 (TROM). Arthropycnis praetermissa er ny for Norge, og lokaliteten er den nordligste kjente for anamorfen i Fennoskandia.

LOKALITETER FOR RHYNCHOSTOMA MINUTUM I NORGE

Finnmark: Karasjok: Anarjohkas øvre dalføre, Iškorasjohka, MS 47713,82065, 19. aug. 2010, på grønnvier (Salix phylicifolia), leg. G. Mathiassen & A. Granmo (TROM). Troms: Kvænangen: Burfjorddal, V for Kåsen, EC 41,57, 19. juli 1981, på svartvier (S. myrsinifolia ssp. myrsinifolia), leg. G. Mathiassen (TROM). Nordland: Rana: Store Alteren, VP 54,55, 6. aug. 1987, på svartvier (S. myrsinifolia ssp.myrsinifolia), leg. G. Mathiassen (TROM). – Plurdalen, SØ for Langfjellet, VP 76,58, 26. juli 1989, på svartvier (S. myrsinifolia ssp.myrsinifolia), leg. G. Mathiassen (TROM).

TAKK
til Ernst Høgtun for hjelp med kart og figurer, og til Einar Timdal, UiO, for fotografering av soppen.Takk også til Ove E. Eriksson, Umeå, og Leif Tibell, Uppsala, for verdifulle kommentarer. Den norske Artsdatabanken har finansiert artsprosjektet «Sekksporesopper i Finnmark», som også denne artikkelen er basert på.

LITTERATUR
Barr ME, 1990. Prodromus to nonlichenized, pyrenomycetous members of class Hymenoascomycetes. Mycotaxon 39: 43–184.
Constantinescu O, Tibell L, 1992. Teleomorphanamorph connections in Ascomycetes. 4. Arthropycnis praetermissa gen. and sp. nov., the anamorph of Rhynchostoma minutum. Nova Hedwigia 55: 169–177.
Eriksson OE, 1984. Outline of the Ascomycetes - 1984. Systema Ascomycetum 3: 1–72.
Eriksson OE, 1999. Outline of Ascomycota - 1999. Myconet 3: 1–88.
Eriksson OE, 2009. The non-lichenized ascomycetes of Sweden. Umeå University, Umeå, Sweden. ISBN 978-91-7264-898-2.
Eriksson OE, Baral H-O, Currah RS, Hansen K, Kurtzman CP, Rambold G, Laessøe T, 2001. Outline of Ascomycota. Myconet 7:1–88. Hawksworth DL, Kirk PM, Sutton BC, Pegler DN, 1995. Ainsworth & Bisby’s dictionary of the fungi. 8th ed. Wallingford, UK: CAB International. 616 s.
Karsten PA, 1873. Mycologia fennica 2. Pyrenomycetes.Bidrag till kännedom af Finlands natur och folk 23: 1–250.
Lee S, Groenewald JZ, Taylor JE, Roets F, Crous PW, 2003. Rhynchostomatoid fungi occurring on Proteaceae. Mycologia 95(5): 902–910.
Lumbsch HT, Huhndorf SH, 2010. Myconet 14. Fieldiana, Life and Earth Sciences 1: 1–64.
Mathiassen G, 1989. Some corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s. lat. (Ascomycetes) on Salix in Troms, N Norway. Sommerfeltia 9: 1–100. Mathiassen G, 1993. Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s. lat. (Ascomycetes) on Salix along a mid-Scandinavian transect. Sommerfeltia 20: 1–180.
Mathiassen G, Granmo A, 2012. Sluttrapport for Artsprosjektet Sekksporesopper i Finnmark 2010 – 2011. Tromsø Museum, Universitetsmuseet 2012, ADB 56-09, Prosjekt 70184216. http://www.artsdatabanken.no/artArticle.aspx?m=259&amid=7030
Müller E, Arx JA von, 1962. Die Gattungen der didymosporen Pyrenomyceten. Beiträge zur Kryptogamenflora der Schweiz 11: 2: 1–922.
MycoBank, 2013. Fungal Databases, Nomenclature and Species Banks.http://www.mycobank.org/. Sitert 18. april 2013.
Tibell L, 1975. The Caliciales of boreal North America. Acta Universitatis Upsaliensis. 21: 1–136 Tibell L, 1999. Calicioid lichens and fungi. Nordic Lichen Flora 1: 20–71.
Winka K, Eriksson OE, 2000. Adding to the bitunicate puzzle-studies on the systematic positions of five aberrant ascomycete taxa. In: Winka K. Phylogenetic relationships within the Ascomycota based on 18S rDNA sequences 5: 1-13. Umeå (Sweden), PhD Thesis, Umeå University.
Yue J-Z, Eriksson O, 1986. Studies on Chinese ascomycetes. 3. Astrosphaeriella lageniformis. Mycotaxon 27: 93-98.

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Sist redigert fredag, 27 desember 2013 21:10

Skriv en kommentar

Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kari Riddervold 959 62 334
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo