Hvit fluesopp - en art i spredning i Troms? .. Foto: naTournor
28 okt 2013

Det er nå 28 år siden hvit fluesopp Amanita virosa ble funnet for første gang i Troms fylke. Soppen ble funnet i Lyngsdalen i Lyngen kommune av Berit Nordtug 9. september 1985, i forbindelse med en ekskursjon som ble arrangert der av Botanisk forening. Tre år senere ble det første funnet gjort i Tromsø området. Det var i Skulsfjord, Eidet-Kvaløyvågen, i et godt kantarellfelt i blåbær/småbregnebjørkeskog. Funnet ble gjort av Asbjørg Heløe 14. august 1988, men ble også samlet inn fra samme lokalitet 19. august. Lokaliteten var rikholdig, og hadde i alt 14 fruktkropper av hvit fluesopp. Disse første funnene i Tromsø var nok hovedårsaken til at Harald Mehus skrev artikkelen om hvit fluesopp i Våre Nyttevekster i 1989 (Mehus 1989).

Hvit fluesoppMen det aller første funn av hvit fluesopp i Nord-Norge ble imidlertid gjort 15 år tidligere. Det var ved Vatnvatnet i Bodø, og soppen ble funnet av Edel Armerløv 13. september 1970. I 1972 ble det gjort flere nye funn i Bodø området, og et par funn i Fauske også. De norske soppbøkene som ble utgitt på 1970 tallet, for eksempel Soppene i farger (Stordal 1971) og Soppflora (Eckblad 1976), angir Bodø som nordgrense.

I 1973 dukket arten opp for første gang i Steigen, og den ble også funnet der i 1979. Funnet fra 1979 ble gjort på Lommeren, og på etiketten angis dette funnet faktisk som ”Ny nordgrense” for arten i Norge (NSD 2013). I 1988 ble hvit fluesopp funnet på Andøya i Nordland, og også på Kvaløya i Tromsø, men som nevnt ovenfor, ble første funn i Troms gjort i Lyngen i 1985.

I Nordland er hvit fluesopp nå funnet i kommunene Alstahaug, Andøy, Bodø, Brønnøy, Fauske, Leirfjord, Rana, Steigen og Vågan, mens den i Troms hittil bare funnet i Harstad, Lyngen og Tromsø. Arten er ennå ikke funnet i Finnmark.

I Tromsø er hvit fluesopp funnet nokså mange ganger siden første funn i 1988. Den ser derfor ut til å være en art i spredning i Tromsøområdet. Det er forresten ganske bemerkelsesverdig at alle funn av arten i Tromsø hittil bare er gjort på Kvaløya. Alle funn fra Kvaløya er innordna i soppherbariet ved Tromsø museum (TROM), og er fra følgende lokaliteter (i kronologisk rekkefølge): Skulsfjord, Eidet-Kvaløyvågen, to funn i 1988; - Eidkjosen-Sletta i 1991; - ovenfor Håkøybrua i 1993; - Håkøybotn, Finnheia-Ramfløydalen i 1993; - Straumsbukta i 1993; - Kvaløysletta, ovenfor Ringselvegen i 1993; - Mjelde, sør for Straumsbukta i 1993; - Finnvikdalen, nord for Kaudlielva, to funn i 1997; - Skulsfjord i 2002; - Kvaløysletta, ovenfor Selnes skole i 2003; - Straumsbukta, ovenfor Hansmyra i 2006; - vest for Fossmo i 2007; - Skulsfjord i 2013.

Både det første og det siste funnet av hvit fluesopp i Tromsø er fra Skulsfjord. Siste funn ble gjort 4. september 2013, da Tromsø soppforening arrangerte sin siste sopptur for sesongen der. Den ble funnet av en som deltok på soppturen, men navnet ble dessverre ikke notert. Funnet ble tatt vare på av Tromsø museum, men for finneren resulterte dette dessverre i at han ikke fikk noen gode matsopper med seg hjem fra soppturen. Da de soppsakkyndige fant den hvite fluesoppen i kurven hans, ble all sopp som han hadde samla inn kassert.

Ellers påpeker Mehus (1989) at opplysninger om funn av hvit fluesopp ofte viser seg å skyldes forveksling med hvit kamfluesopp (Amanita arctica). For noen få år siden ble hvit fluesopp rapportert funnet på flere lokaliteter i Malangen. Finneren var bra sikker på sin egen bestemmelse av soppen, og den farlige fangsten ble derfor fraktet til Tromsø museum. Men det viste seg at alle de medbrakte soppene var hvit kamfluesopp.

Ved soppkursene som Tromsø museum tidligere holdt i Nord-Norge var det, i følge Mehus (1989), litt beroligende å kunne fortelle at de fleste av våre virkelig farlige arter ikke var funnet her nord. Den gang var verken hvit fluesopp eller vårtrevlesopp Inocybe erubescens funnet i Troms, men vi hadde kjennskap til flere funn av flatklokkehatt Galerina marginata i landsdelen. Disse er alle meget giftige, men hvit fluesopp er den absolutt farligste av dem. I dag må vi derfor være ekstra påpasselige, både på soppkontroller og soppturer, og disse soppene blir også grundig gjennomgått på våre soppkurs i landsdelen.

Flatklokkehatt er i dag meget vanlig i hele Nord-Norge. Første funn her nord er fra Nordreisa, og det ble gjort så tidlig som i 1954 av Jens Stordal. Han gjorde også det første funn av arten i Nordland i 1968, og samme år fant Sigmund Sivertsen den for første gang i Finnmark, ved Ellenvann-koia i Sør-Varanger (NSD 2013).

Det aller første funn av vårtrevlesopp i Nord-Norge ble gjort i Junkerdalsura, i Saltdal kommune i 1983. Tre år senere, i 1986, ble første funn gjort i Troms. Arten ble funnet i Skibotndalen, og ble også funnet der året etter. Dette var nordgrense for arten helt til i 2004, da den ble funnet i Finnmark. Funnet i Finnmark ble gjort ved Talvik i Alta, og dette er fortsatt artens nordgrense i landet. Selv om vårtrevlesoppen nå er funnet i alle tre fylkene i Nord-Norge, må den regnes som meget sjelden her nord. Den er faktisk også nokså sjelden i Sør-Norge, og er blant de rødlista soppartene i Norge. Hos Brandrud et al. (2010) er den ført opp under truethetskategori ”NT” (= nær truet).

Fremdeles representerer altså Tromsø den foreløpige nordgrense for hvit fluesopp, men som Mehus (1989) påpeker, er det ikke noe som tilsier at den ikke skal kunne finnes i bjørkeskoger lenger nord. Arten er fortsatt relativt sjelden i landsdelen, og trolig ikke årviss. I gode soppår kan den derfor dukke opp på flere steder. Soppsesongen i 2013 var meget god her nord, og arten ble da også funnet, - men dog ikke på en ny lokalitet. Derfor ser vi allerede nå fram til neste soppsesong!

Noen av opplysningene til artikkelen er hentet fra følgende kilder:
Brandrud, T. E., Bendiksen, E., Hofton, T. H., Høiland, K. og Jordal, J. B. 2010. Sopp – I: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S og Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.

Eckblad, F. E. 1976. Soppflora, 3. utgave. NKS-forlaget.

Mehus, H. 1989. Hvit fluesopp i Nord-Norge. Våre Nyttevekster 2: 41-42.

NSD 2013 (Norsk SoppDatabase 2013). Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Skifte, O. 1995. Ekskursjonsrapport. Polarflokken 19(2): 234-237.

Stordal, J. 1971. Soppene i farger, 2. utgave. Aschehoug forlag.

Tromsø museums soppherbarium, TROM.

Universitetsmuseenes samlingsdatabase ved Tromsø museum.

 

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Sist redigert fredag, 27 desember 2013 20:50

Skriv en kommentar

Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kari Riddervold 959 62 334
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo