Figur 1.  Gulnende reddikmusserong Tricholoma sulphurescens. Finland, Oulanka Nat. Park, 3.9.2005. Figur 1. Gulnende reddikmusserong Tricholoma sulphurescens. Finland, Oulanka Nat. Park, 3.9.2005. .. Foto: Per Marstad
12 okt 2007

Artikkelen ble publisert i AGARICA 2007 Vol. 27 13
Gulnende reddikmusserong (Tricholoma sulphurescens Bres.) i Norge
English title: Tricholoma sulphurescens Bres. in Norway
Geir Mathiassen1, Alfred Granmo1, Trine Bottolfsen2 og Per Marstad3
1 Seksjon for naturvitenskap, Tromsø Museum, Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø, E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.,
2 Styrmannsvegen 8, 9014 Tromsø, E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.,
3 Postmannsveien 7, 3122 Tønsberg, E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

NØKKELORD

Gulnende reddikmusserong, kalkrik bjørkeskog, rødlistet sopp, taksonomi, utbredelse, økologi

KEY WORDS

Calciphilous birch wood, distribution, ecology, Red List fungus, taxonomy

ABSTRACT

Tricholoma sulphurescens is a rare and redlisted species in Norway. It was recorded for the first time in Norway in 1992, at Skibotn in Troms county, and refound there in 1995 and in 1996. These were the northernmost finds of Tricholoma sulphurescens in Norway until August 2004, when the species was recorded from Finnmark county. The site there was a calciphilous birch wood in the valley Kåfjorddalen, close to Alta town. So far the species is not known from other parts of Norway.

SAMMENDRAG

Gulnende reddikmusserong er i Norge rødlistet som ”Nær truet”. Med sine to kjente norske lokaliteter hittil er den også svært sjelden. Den ble første gang funnet i Skibotn i Tromsø i 1992, og gjenfunnet der i 1995 og 1996. I august 2004 ble den også funnet i Finnmark. Der vokste den i bjørkeskog på kalkrik grunn i Kåfjorddalen utenfor Alta. Tidligere rapporter om funn i Sør-Norge har vist seg ikke å være riktige. Arten er derimot funnet flere steder i Nord-Finland og Nord- Sverige, og også helt sør i Sverige og nedover i Europa. Kollekter av gulnende reddikmusserong undersøkes for tiden genetisk. De foreløpige resultatene viser at en innsamling fra Medelpad i Sverige klart skiller seg fra to andre innsamlinger fra Frankrike og Italia, og at det trolig dreier seg om to godt atskilte arter. Mange innsamlinger er ennå ikke analysert, og derfor er det for tidlig å si om den sydlige Tricholoma sulphurescens finnes i Skandinavia, og om det eventuelt kan være flere arter i denne artsgruppen. 

INNLEDNING

I 2004 ble gulnende reddikmusserong Tricholoma sulphurescens funnet i Kåfjorddalen i Finnmark (Mathiassen et al. 2007). Dette var første funn i Finnmark, og ny nordgrense for denne sjeldne, rødlistede soppen. I Norge var den tidligere funnet tre ganger i Skibotndalen i Troms (Bendiksen & Bendiksen 1993, Mathiassen & Granmo 1995, Mathiassen et al. 2007). Soppturen til Kåfjorddalen ble arrangert av Tromsø Soppforening, som hadde lagt første del av sin medlemstur til Alta-området. De som deltok på turen dit var Geir Mathiassen, Per Marstad, Mari Bottolfsen og Trine Bottolfsen. Marstad oppdaget soppen ved Hesteskovatnet, i et bjørkeskogsområde på kalkgrunn (Fig. 1). 

FØRSTE NORSKE FUNN

Funnet av gulnende reddikmusserong Tricholoma sulphurescens under 11. Nordiske mykologiske kongress i Skibotn, Troms, i august 1992, ble ansett som det første i Norge (Bendiksen & Bendiksen 1993, Mathiassen & Granmo 1995). Angivelig ble det også gjort et funn i Telemark i september samme år av Tor Erik Brandrud (Bendiksen & Bendiksen 1993). Men dette viser seg nå å bero på en misforståelse, for arten var faktisk bittermusserong Tricholoma acerbum. Funnet av bittermusserong ble senere publisert i Blekksoppen (Brandrud 2001, og pers. komm. 2007). 

 Våren 2007 sjekket vi norske funn av gulnende reddikmusserong i Norsk Sopp- Database. Arten var der registrert fra Telemark av Brandrud alt i 1987. Men funnet var ikke blitt registrert i databasen før i 2006. Dette burde altså være første funn av arten i Norge. Vi tok kontakt med Brandrud og Katriina Bendiksen i Oslo for å få mer informasjon om dette funnet. Det viste seg at heller ikke denne angivelsen var riktig. Brandrud hadde bestemt soppen til Tricholoma ”sulphureus”, men en innskriver ved soppdatabasen hadde feiltolket artsepitetet, og registrert det i databasen som "sulphurescens"!  

Figur 2. Gulnende reddikmusserong Tricholoma sulphurescens i Norge 2007. Copyright (kilder og grafikk): Norsk SoppDatabase 2007. Distribution of Tricholoma sulphurescens in Norway, 2007.

Vi visste derfor ikke verken når funnet var gjort, hvor det var belagt, eller hvorfra Marstad, som er ansvarlig for den norske utgaven av Nyléns bok, hadde denne opplysning. Etterhvert fant vi funnet fra Akershus angitt av Christensen et al. (1998). Det var fra 1986, og materialet skulle være i Oslo-herbariet (O). Vi skjønte dermed at det neppe kunne være snakk om T. sulphurescens. Kollekten har trolig vært angitt som T. cf. sulphurescens (Brandrud pers. komm. 2007), men var senere ombestemt og registrert i soppdatabasen som T. acerbum 

ARTENS UTBREDELSE

I Troms er gulnende reddikmusserong funnet tre steder på Lullesletta ved Skibotn, mens den i Finnmark er funnet ett sted i Kåfjorddalen. Det er vel ikke mange sopp i Norge som har en slik spesiell utbredelse, der det sørligste funnet i landet er fra Troms, og det nordligste er fra Finnmark (Fig. 2). I Sverige er gulnende reddikmusserong (sv. Blekmusseron) kjent fra Skåne, Øland, Medelpad og Lule Lappmark (Christensen et al. 1998, Gärdenfors 2005), og fra Storuman i Lycksele Lappmark (Marstad 1993). I Finland er den kjent i fem provinser i nordlige del av landet (Salo et al. 2005). Der er ingen funn fra Danmark. 

Gulnende reddikmusserong er blant de rødlistede soppartene i Norge. Den var tidligere ført under kategori ”R” (Rare = Sjelden) hos Bendiksen & al. (1997). Sjelden er den fremdeles, og i Norsk Rødliste 2006 (Brandrud et al. 2006) er den ført under truethetskategori ”NT” (Near Threatened = Nær truet), det samme som i Finland (Rassi et al. 2001). I Sverige er den ført i kategori ”DD” (Data Deficient = Datamangel), med følgende grunn: ”Artens svårtolkade utbredning och ekologiska krav gör status och hotbild oklar, men uppenbart är det en ytterst sällsynt art, knuten till skogar med höga naturvärden” (Gärdenfors 2005). 

LITT OM UTSEENDE OG ØKOLOGI TIL GULNENDE REDDIKMUSSERONG 

Hatt 5 – 10 cm bred, hvelvet, hvit, glatt og matt. Med alderen og ved håndtering får den oker til gule flekker eller felt. Skiver hvite eller svakt gule, middels tette og noe utrandete. Fot 5 – 9 cm høy, 1 – 2 cm tykk, sylindrisk, men noe fortykket mot basis, hvit eller gulnende; glatt. Kjøtt hvitt, gulner ved snitt. Lukt aromatisk til ubehagelig. Smak Mathiassen G, Granmo A, Bottolfsen T, Marstad P 16 AGARICA 2007 Vol. 27 mild til noe bitter. Sporer 5–7 x 4–5,5 μm, oftest subglobose, hyaline. 

Gulnende reddikmusserong forekommer både i bjørkeskog, i edelløvskog i Skåne og sør i Europa, og i furuskog. I Skibotn var den funnet i furuskog iblandet osp Populus tremula og einer Juniperus communis (Bendiksen & Bendiksen 1993). Felles for skogstypene er at de vokser på kalkholdig grunn. 

KOMMENTARER

Da vi studerte utbredelsen til gulnende reddikmusserong i Fennoskandia, fant vi et nokså merkelig utbredelsesbilde. Det var nærmest bisentrisk, med en ansamling av funn langt nord i Nord-Norge og i Nord-Finland, mens de øvrige, sikre funn var i Sør-Sverige og nedover i Europa. 

Brandrud antydet, som den første for oss, at det kunne være snakk om to forskjellige arter (pers. medd. 2007). Altså at den nordlige Tricholoma sulphurescens kunne være forskjellig fra den sørlige. Dette var en interessant problemstilling. Men det passet bra både til det spesielle utbredelsesmønsteret, og at populasjonene i nord har en ganske forskjellig økologi fra dem i sør (Christensen et al. 1998). 

Funnene i Sverige fra Medelpad, Lycksele Lappmark og Lule Lappmark lå nesten midt mellom de nordlige og de sørlige funnene i Fennoskandia. Det var derfor naturlig å spørre seg hvilke andre populasjoner disse hadde størst likhet med. De i sør eller de i nord. Vi hadde ingen intensjoner om selv å prøve å finne ut av dette. Men vi kontaktet Morten Christensen i Danmark, som jobber med Tricholoma i forbindelse med den nye Funga Nordica. 

Etter disse to artiklene bestemte de seg for å undersøke de angivelige Tricholoma sulphurescens-kollektene genetisk (Christensen pers. medd. 2007). Til da hadde de analysert én innsamling av T. sulphurescens fra Frankrike, én fra Italia, og én fra Medelpad i Sverige. De foreløpige resultatene viste at innsamlingen fra Medelpad klart skilte seg fra de to andre innsamlingene, og at det sannsynligvis dreide seg om to godt atskilte arter. De hadde imidlertid ennå ikke analysert innsamlinger fra Lule Lappmark og Nord- Finland, og heller ikke fra Sør-Sverige (Skåne og Øland). Derfor var det for tidlig å si om den sydlige T. sulphurescens fantes i Skandinavia, og om det eventuelt kunne være flere enn to arter i denne artsgruppen. 

I den nye Funga Nordica, som skal utgis i 2008, har de foreløpig valgt å ikke endre bruken av navnet Tricholoma sulphurescens i Skandinavia. Det eneste som eventuelt kunne endre på dette, var at de fikk resultatene av de molekylære analysene i god tid før utgivelsen (Christensen pers. medd. 2007). Om en må lage et nytt taxon for de nordlige populasjonene av Tricholoma sulphurescens, vil tiden vise. 

Den planlagte turen til begge lokalitetene i Nord-Norge for ”nordlig” gulnende reddikmusserong ble gjort i slutten av august 2007. Vi fant arten på nytt igjen på Lullesletta ved Skibotn, men ikke på lokaliteten i Finnmark. Dermed kan Morten Christensen få tilsendt en ny innsamling fra en av verdens to nordligste lokaliteter. 

LOKALITETER FOR TRICHOLOMASULPHURESCENS

Troms: Storfjord: Skibotndalen, Lullesletta, på begge sider av Lulleelva, DB 77 88, 19. august 1992, Nordisk mykologisk kongress (H). – Lullesletta, DB 76-77 89-90, 24. august 1995, Per Marstad & Britt-Mari Ekholm (TROM 6685). – Lullesletta, DB 77 88-89, 21. august 1996, Birgit Møller & Kirsti Eidsmo (TROM 30017). 

Finnmark: Alta: Kåfjordbotn, syd for Hesteskovatnet, i bjørkeskog, EC 753 563, 18. august 2004, Per Marstad (O-F187683).  

TAKK

I arbeidet med denne artikkelen har følgende personer bidratt med viktig informasjon: Tor Erik Brandrud (NINA), Inger-Lise Fonneland (Grimstad), Gro Gulden og Katriina Bendiksen ved UiO, Jukka Vauras og Esteri Ohenoja i Finland, og Morten Christensen i Danmark. Mange takk til dem alle! 

LITTERATUR

Bendiksen K, Bendiksen E, 1993. Contribution to the macromycete flora of Troms (North Norway) and adjacent Finnish Lapland. Polarflokken 17 (2), 385- 407. 

Bendiksen E, Høiland K, Brandrud TE, JordalJB, 1997. Truede og sårbare sopparter i

Norge - en kommentert rødliste. Fungiflora.Oslo.

Brandrud TE, 2001. Nytt fra biomangfoldkartleggingi Aust-Agder og Telemark.Blekksoppen 85, 30-34.

Brandrud TE, Bendiksen E, Hofton TH, Høiland K, Jordal JB, 2006. Sopp Fungi. – I: Kålsås JA, Viken Å, Bakken T, (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. 

Christensen M, Noordeloos ME, 1999.Notulae ad floram agaricinam neerlandicam- Tricholoma. Persoonia 17 (2), 295-317.

Christensen M, Knutsson T, Lange C, 1998. Ecology and distribution of Tricholoma sulphurescens Bres. and Tricholoma bresadolanum Clem. in the Nordic countries. Bolletino del Gruppo Micologico G. Bresadola - Nuova Serie 40 (2-3)(1997), 151-158. (Trento) 

Gärdenfors U, (ed.) 2005. Rödlistade arter i Sverige 2005 – The 2005 Red List of Swedish Species. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 

Marstad P, 1993. Noen soppfunn i 1993-sesongen. Blekksoppen 61, 27-31. Mathiassen G, Granmo A, 1995. The 11th Nordic Mycological Congress in Skibotn, North Norway 1992. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet, rapport, botanisk serie 1995 (6), 1-77. Trondheim. 

Mathiassen G, Granmo A, Bottolfsen T,Marstad P, 2007. Ny norsk nordgrense forgulnende reddikmusserong Tricholomasulphurescens Bres. Polarflokken 31 (1)

Norsk SoppDatabase, 2007. NaturhistoriskeMuseer og Botanisk Hage, Universitetet i

Oslo. www.nhm.uio.no/botanisk/sopp.

Nylén B, 2001. Sopp i Norden og Europa.Oversatt og bearbeidet av Per Marstad.Landbruksforlaget. 702 pp.

Rassi P, Alanen A, Kanerva T, Mannerkoski I,(eds) 2001. Suomen lajien uhanalaisuus

2000. 442 pp. Ympäristöministeriö &Suomen ympäristökeskus [The Ministry ofthe Environment and the FinnishEnvironment Institute], Helsinki.

Salo P, Niemelä T, Nummela-Salo U, Ohenoja E, (eds) 2005. Suomen helttasienten ja tattien ekologia, levinneisyys ja uhanalaisuus. Suomen ympäristökeskus, Helsinki. Suomen ympäristö 769, 526 pp.  

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Sist redigert torsdag, 30 mars 2017 08:07

Skriv en kommentar

Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kari Riddervold 959 62 334
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo