...Mørke prikkene, som er ca. 0,05 mm i diameter, er fruktlegemer til Stigmidium ascophylli -soppen. De finnes alltid på reseptaklene til grisetang. Man må bare se nøye nok og bruke forstørrende handlupe for å oppdage dem. ...Mørke prikkene, som er ca. 0,05 mm i diameter, er fruktlegemer til Stigmidium ascophylli -soppen. De finnes alltid på reseptaklene til grisetang. Man må bare se nøye nok og bruke forstørrende handlupe for å oppdage dem. Bilde tatt fra Alfred Granmos kollekt AG136-03.
04 jun 2018

Norge er en kystnasjon med en veldig lang kystlinje. Til tross for dette var det ingen i Norge som hadde forsket på marine sopper før Teppo Rämä kom til Tromsø fra Finland i 2010. Også ellers i verden er det gjort lite på marine sopper, så da Teppo begynte på sin doktorgrad hadde han mulighet til å oppdage nye arter, tidligere uoppdaget mangfold med marine sopper.

Sopp kan leve både på land og i vann, men noen finnes kun i havet hvor de er tilpasset det marine miljøet. Flesteparten av marine sopper er sekksporesopper (Ascomycota). Antall dokumenterte arter er i dag 1112, men basert på DNA undelsøkelser estimerer man at flere tusen arter er fortsatt uoppdaget. De fleste er ørsmå, mens de største har en diameter på cirka 1 cm. Ingen marine sopper har store fruktlegemer slik vi ofte ser dem på land. Og marine sopper finnes overalt i havet fra dybvannssedimenter til øverste vannlag, på og inne i store and små dyr, planter og alger. De mest studerte artene er vedboende arter og globalt har man funnet cirka 500 arter bare i drivved, mens med bruk av DNA metoder fant Teppo i 50 drivvedstykker i Nord-Norge et mangfold som motsvarer 800 arter.

I likhet med landjorda har marine sopper en viktig økologisk betydning. De resirkulerer stoffer, bryter ned organisk materiale og produserer sporer og annet biomasse som dyr spiser og tar dermed videre i marine næringskjeder. Noen lever i symbiose med for eksempel mark. Marine sopper finnes både på levende og døde alger – noen i symbiose med grisetang. Her kan vi se soppene som små sorte prikker (se figur). Soppen beskytter algen, og studier viser at den påvirker veksten hos grisetang.

Marine sopper har en stor industriell potensiale – selv om bruken i dag fortsatt er smalt. Per i dag er flere enn 2000 nye stoffer isolert fra marine sopper. Den mest innbringende arten er Cephalosporium acremonium (Acremonium chrysogenum) som ble isolert fra havvann tilført avløpsvann utenfor Sardinia allerede i 1945. Arten produserer cephalosporin som har antibiotisk virkning. Den kom i salg allerede i 1964 og brukes særlig mot tyfoidfeber med et årlig marked på 10 milliarder USD. Ved UiT arbeider man med bioprospektering i søken etter nye legemidler og andre nye forbindelser og produkter med utgangspunkt i organismer fra havet. Kanskje vil vi kunne utvikle antibiotika fra marint råstoff, blant annet fra marine sopper?

Teppo holdt et interessent foredrag der han ga et innblikk i en verden som få av oss kunne mye om. Vi har lært at marine sopper er overalt, men er vanskelig å se med det blotte øye. De er viktige for oss indirekte og direkte. I dag vet man ikke så mye om marine sopper. Nye arter vil bli oppdaget og ikke minst vil man finne biologisk aktive stoffer som kan ha stor framtidig betydning for menneskeheten.

 

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Sist redigert mandag, 04 juni 2018 20:03

Skriv en kommentar

Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kari Riddervold 959 62 334
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo