Soppfarget ullgarn - med sopp som utgangspunkt for farger ...Foto: Liss-Ellen Ramstad
04 nov 2017

Bruk av sopp til farging er relativt nytt. Hvem skulle vel tro at sopp, som ofte i utgangspunktet ikke er fargesterke av utseende, kan gi de vakreste farger på ullgarn? Så er det også en arbeidskrevende prosess som krever sitt for å få et vellykket resultat.

Denne høsten var jeg og noen andre med på en workshop med den pensjonerte botanikeren Brynhild Mørkved gjennom Botanisk enhet ved Tromsø Museum. Mørkved har siden 80-tallet vært en foregangskvinne innen farging med sopp og har gitt ut flere artikler om temaet. Blant annet var hun redaktør for heftet Ottar nr. 3 1990 Sopp gir farger som vi brukte som «lærebok» under workshopen.

Kjuke-jakt og slørsoppangst
Workshopen var lagt opp med tre samlinger. Den første skulle gi kunnskapsgrunnlag og inspirasjon til soppsanking med vekt på sopp som en kan finne i nord. Dette er først og fremst ulike kanelslørsopper og kjuker. Det finnes noen flotte fargesopper som en nesten ikke kommer utenom; fløyelspluggsopp, kanelkjuke og gulrandkjuke. Disse er også lysekte som betyr at fargen holder seg godt over tid.

Nå skulle vi være rustet til en litt annerledes soppsanking der vi siktet oss inn på sopp som en kanskje vanligvis går forbi. Plutselig må en heve blikket fra bakken og se etter sopp i trærne. Jeg fant både kreftkjuke, knuskkjuke og ildkjuke. Som ganske ny sopp-plukker så har jeg også lært å unngå slørsopper i kurven, ikke jakte på dem. Det ble en del fundering i skogen. Er dette en kanelslørsopp, eller en annen slørsopp? Jeg hadde nok trengt soppkontrollen her.

Beising av garn
Før neste samling, som handlet om beising av ullgarn, fikk vi i hjemmelekse å få tak i ubleket garn, vaske det og dele det inn i 25 grams hesper. Jeg valgte to ulike typer garn; hjemmespunnet ullgarn og et tynnere alpakkagarn, og oppdaget plutselig hvorfor et hespetre i hus ikke hadde vært så dumt. Det er mye garn å holde styr på. Samboeren fikk seg i alle fall en god latter der jeg satt med garn rundt armer og bein. Men hesper ble det.

Før garnet kan farges må det beises i et bad av oppløste salter. Beisen hjelper til med å binde fargen fra soppen til ullgarnet. Hvilken beis garnet har avgjør også fargetonen i det ferdig fargede garnet. Generelt gir tinn de klareste fargene, alun mer dempede farger og jern dypere farger.

Mengden salter måles nøye opp på vekt. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Vi brukte vann, vinstein og alun, tinn eller jern og kokte garnet i store stålkjeler. Det vil si, det skal egentlig ikke koke, da ødelegger man fibrene i ullgarnet, så her må garnet i ved en viss temperatur og kasserollene passes godt på med temperaturmåler underveis.

Garnfargingen
På den siste samlingen var det klart for selve fargingen av garnet. Garnet ble bløtlagt mens vi kokte ut ulike fargesupper av sopp. Det var igjen nøye oppmålte mengder sopp til hver suppe. Soppen siles vekk og garnet ble lagt ned i, og så var det å vente en time mens vi igjen passet på kasseroller og temperatur.

Det mest arbeidskrevende var å farge med rørsopper. Vi testet ut sandsopp og steinsopp som ga varme gultoner. Det var fryktelig mye arbeid å prøve og skylle ut rørlaget fra garnet etterpå, så her hadde det nok vært en fordel å legge rørsoppen i vaskeposer eller liknende mens suppa ble kokt ut. Så lærte vi det.

Jeg ble aller mest imponert over den skarpe rødfargen vi fikk av blodrød kanelslørsopp og lillafargen vi fikk av knust kanelkjuke. Hattene til rødskivekanelslørsoppen gir også en fin rødfarge. Hvis en bruker hele rødskivekanelsørsoppen, vil derimot fargen gå mer mot orange. Disse soppene er meget fargesterke slik at vi kunne farge med både andre og tredje fargebad og likevel oppnå gode farger på garnet.

Ullgarnet ble til slutt skylt i varmt vann og hengt til tørk. Det ble virkelig et fargesterkt skue nede i fjæra i Tromsø denne dagen. Rene turistattraksjonen.

Sopp til nytte og glede
Jeg er glad for at jeg satte av tid til å lære dette håndverket. Vi hadde det veldig trivelig underveis med en dyktig veileder. Den siste dagen kokte jeg chaga med ingefær til arbeidsgjengen. Chaga er tørket og malt kreftkjuke som er kokt opp i vann. Silt av gir det en fin te.

Jeg sitter igjen med ny kunnskap om sopp og mange fargerike ullnøster som nå blir julegaver til strikkeglade damer.

Det hadde vært veldig moro om Tromsø sopp- og nyttevekstforening kunne hatt en sopptur med fokus på fargesopp til neste år. Jeg kunne i alle fall tenke meg å prøve ut noen flere fargesopper som finnes her oppe, som sleipsopp og pluggsopp.

 

 

Lagre

Ranger denne artikkelen
(3 Stemmer)
Sist redigert mandag, 06 november 2017 19:22

Skriv en kommentar

Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

Litt om Tromsø Soppforening

Sample Image Tromsø Soppforening ble stiftet 14. mai 2003, seks år etter at det ble avholdt eksamen for soppsakkyndige i Tromsø. Kjernen i foreningen består fortsatt av soppsakkyndige fra eksamensåret 1997. Les mer her...

Kontakt oss

Tromsø Soppforening
co/Mattilsynet
Skippergata 16
9008 Tromsø

Kontaktpersoner:
Bjørn-Leif Paulsen 414 16 799
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Geir Mathiassen 92296169 
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Tromsø Soppforening logo